Hvilke faktorer påvirker risikoen for atrieflimmer? Og påvirker disse faktorene menn og kvinner på forskjellige måter?

Atrieflimmer er å anse som en global epidemi

Atrieflimmer er den mest vanlige formen for hjertearytmi blant voksne, og risikoen øker med alderen. Denne tilstanden er en betydelig årsak til slag, hjertesvikt, kardiovaskulær dødelighet og generell dødelighet. Studier viser at atrieflimmer kan øke dødeligheten med opptil 3,5 ganger sammenlignet med personer uten denne tilstanden. Det anslås at mellom 2-4% av den generelle befolkningen lider av atrieflimmer, og globalt er det estimert at tilstanden påvirker 33,5 millioner.

Her til lands ble det i perioden fra 2004 til 2014 identifisert 175 979 personer med atrieflimmer. Norge synes å ligge høyt i forhold til forekomsten på verdensbasis, med 2,8% for kvinner og 4,0% for menn. Denne hjertearytmien anses som en global epidemi, og det forventes at prevalensen (forekomsten) vil dobles i løpet av de neste tre tiårene.

Kjønnsforskjeller i risikofaktorer for atrieflimmer

Det er rapportert kjønnsforskjeller i både insidens (nye tilfeller i en gitt periode), prevalens, risikofaktorer og prognose ved atrieflimmer. Alder er generelt den størte driveren for utvikling av atrieflimmer for begge kjønn. i tillegg er kjente risikofatorer hypertensjon (høyt blodtrykk), overvekt, diabetes mellitus og genetiske faktorer. 

I tillegg til at det er faktorer som utgjør en risiko for begge kjønn, er det også rapportert at risikofaktorer synes å virke forskjellig på menn og kvinner 

Det er også rapportert risikofaktorer som søvnapné, insomni, hjertesvikt og koronar hjertesykdom, samt sosiale og psykososiale risikofaktorer knyttet til samlivsstatus og psykiske lidelser som generalisert angstlidelse, depressive lidelser og posttraumatisk stress syndrom. 

Dobbelt så høy risiko for kvinner med høyt blodtrykk

I tillegg til at det er faktorer som utgjør en risiko for begge kjønn, er det også rapportert at risikofaktorer synes å virke forskjellig på menn og kvinner. I en norsk studie basert på Tromsøundersøkelsen, var langvarig forhøyet diastolisk blodtrykk assosiert med dobbel så stor risiko for utvikling av atrieflimmer hos kvinner. Denne sammenhengen var ikke like sterk hos menn. 

Høy BMI , røyking og alkoholvaner synes å påvirke menn mer enn kvinner

Videre ser det ut til at økt BMI kan ha større innvirkning på forekomst av atrieflimmer hos menn enn hos kvinner. Risikofaktorer som røyking og alkoholvaner ser også ut til å utgjøre en større risiko for utvikling av atrieflimmer hos menn enn hos kvinner. Kjønnsspesifikke forskjeller ved risiko for død hos pasienter med atrieflimmer sammenliknet med personer uten atrieflimmer, viser at død av alle årsaker er 1,5 ganger høyere hos menn, hvor den er 2 ganger så høy hos kvinner med atrieflimmer. 

Søvnproblemer kan gi økt risiko for atrieflimmer

Søvnproblematikk som søvnapné og insomni er assosiert med økt risiko for atrieflimmer. Andre søvnrelaterte risikofaktorer som kan ha assosiasjon med atrieflimmer er søvnvarighet og søvnmønster. Men resultatene fra forskning fremstår nokså sprikende og uklar. I tillegg er det rapportert forskjeller mellom menn og kvinner i søvnforskningen. 

Søvnvarighet kan være en risikofaktor

Søvnvarighet er å anse som en risikofaktor og kan i noen tilfeller forutsi flere hjerte- og karsykdommer, men sammenhengen mellom søvnvarighet og risiko for atrieflimmer er imidlertid ikke godt etablert. En systematisk kunnskapsoversikt og en metaanalyse så på sammenhengen mellom varighet på søvn og insidens (nye tilfeller) av atrieflimmer i den generelle befolkningen. Metastudien viste inkonklusive resultater og de kjønnsspesifikke analysene i disse studiene gav nokså motstridende resultater, hadde ulike metodiske tilnærminger og ingen av studiene var utført på europeisk populasjon. 

En prospektiv studie fra 2022 som inkluderte 6898 personer, så på assosiasjonen mellom søvnvarighet og risiko for atrieflimmer. Studien sammenlignet deretter sine resultater med en metaanalyse. Studien konkluderte med at både kortvarig søvnmønster (≤ 6 t), langvarig søvnmønster (≥ 8 t) og uregelmessig søvnmønster kan ha relasjon til økt risiko for atrieflimmer. Men resultatene i den prospektive studien sammenlignet med metaanalysen var motstridende når det gjaldt langvarig søvnmønster og atrieflimmerrisiko, og studien påpeker at det er behov for flere prospektive studier før man kan konkludere. Denne studien ble utført på en japansk populasjon. 

Søvn, høyt blodtrykk, kjønnsforskjeller og risiko for atrieflimmer

Det har videre vært rapportert sterkere assosiasjon mellom kortvarig søvnmønster og høyt blodtrykk (hypertensjon) hos kvinner i to store epidemiologiske studier. Hypertensjon er en veletablert risikofaktor for atrieflimmer, i tillegg til at langvarig forhøyet diastolisk blodtrykk som nevnt er assosiert med dobbel så stor risiko for utvikling av atrieflimmer hos kvinner. 

En amerikansk studie fra 2023 undersøkte sammenhengen mellom risiko for atrieflimmer og insomni hos over 1 million unge kvinnelige og mannlige veteraner med en gjennomsnittsalder på 28,2 år. Insomni var assosiert med 32% økt risiko for atrieflimmer. Selv om studien ikke undersøkte kjønnsspesifikke assosiasjoner, synes insomni å være mer fremtredende hos kvinner. Forfatterne av studien peker på at det kan være kjønnsspesifikke forskjeller knyttet til atrieflimmerrisiko ved insomni og bør derfor undersøkes nærmere. 

Insomni var omtrent 1,5 ganger vanligere hos kvinner

En oversiktsartikkel fra 2018 viser til at der i stor grad rapporteres om kjønnsspesifikke forskjeller innen søvnforskning og at kvinner av mange ulike årsaker har høyere risiko for insomni sammenlignet med menn: Insomni var omtrent 1,5 ganger vanligere hos kvinner. Et annet eksempel på kjønnsvariasjon ved insomni, er en norsk studie som så på søvn og sesongvariasjon og fant at insomni var mest vanlig om vinteren hos menn, men ikke hos kvinner. Hormonelle forskjeller blant kvinner og menn er en av flere mulige forklaringsmodeller på kjønnsforskjeller ved insomni, spesielt med hensyn til søvn-våken-regulering.

I motsetning til overnevnte kjønnsforskjeller i søvnforskning, ble det i en studie som undersøkte assosiasjonen mellom skiftarbeid og atrieflimmer, ikke funnet kjønnsspesifikke assosiasjoner i 10 års insidens av atrieflimmer hos individer som jobbet skiftarbeid. Forfatterne av studien påpeker at assosiasjonen mellom skiftarbeid og forekomst av atrieflimmer må undersøkes nærmere, da opplysninger som frekvens og livstidseksponering manglet. 

Søvnapné, fedme og atrieflimmer

Søvnapné og andre usunne søvnmønstre har vært knyttet til overvekt og fedme (8). Overvekt og fedme øker igjen risikoen for atrieflimmer, og som allerede nevnt er spesielt menn utsatt. 

I hvilken grad sammenhengen mellom søvnapné og atrieflimmer har sammenheng med eller er forårsaket av kroppsvekt hos kvinner og menn synes uklar. 

Kvinner, søvnapné og overgangsalder

Tradisjonelt har søvnapné vært uvanlig i den kvinnelige populasjonen, men det antas at prevalensen er høyere enn tidligere antatt fordi kvinner kan ha en annen klinisk presentasjon sammenlignet med menn, hvor de heller kan fremstå med insomni, depresjon eller mangel på energi. Prevalensen (forekomsten) hos premenopausale kvinner er lav (0,6%) hvor prevalensen hos postmenopausale kvinner uten menopausal hormonterapi er på 2,7%. Selv om assosiasjonen mellom søvnapné og atrieflimmer er god etablert, synes det å mangle forskning som ser på forskjellen mellom kjønn.

Atrieflimmer kan forebygges

Atrieflimmer kan i mange tilfeller forebygges og risikoforebyggende tiltak kan redusere forekomsten. Helsedirektoratet anser søvnvansker som en folkehelseutfordring hvor én av tre voksne sliter med søvn ukentlig. Samtidig er det en «urovekkende vektøkning i hele befolkningen», hvor én av fem nordmenn har en kroppsmasseindeks lik eller over 30. Forekomsten er betydelig høyere i de lavere sosioøkonomiske gruppene, og økningen er størst blant de yngste aldersgruppene.

Siden både søvnproblemer og overvekt er svært utbredt, er dette faktorer som bør tas på alvor i fremtidige tilnærminger og risikoforebyggende tiltak av atrieflimmer.

Trenger mer forskning

Det er behov for flere populasjonsbaserte studier for å kartlegge sammenhengen søvnproblematikk og risiko for atrieflimmer, spesielt med fokus på forskjeller mellom menn og kvinner. Sammenheng mellom ulike søvnmønster og søvnproblemer, overvekt og insidens av atrieflimmer synes å utgjøre et viktig grunnlag for å kunne iverksette tiltak med tanke på den økende forekomsten. 

LES OGSÅ – Kvinnehelse: Får kvinner samme behandling som menn ved akutt hjerteinfarkt?

LES OGSÅ – Helsekompetanse: Hvorfor er kunnskap om helse og livsstil viktigere enn noen gang? 

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Pixabay.com

Kategorier:Artikler, Forskning, Medisin

Stikkord:Angst, Atrieflimmer, Fedme, Høyt blodtrykk, Hjertesvikt, Hypertensjon, Insomni, Kardiovaskulær sykdom, Kjønnsforskning, Kvinner, Livsstil, Livstilssykdommer, Menn, Overgangsalder, Overvekt, Postmenopause, Psykososial helse, Psykososialt stress, PTSD, Søvn, Søvnapné, Søvnmønster, Søvnproblemer, Søvnvarighet, Skiftarbeid