En svensk studie fra 2023 undersøkte forekomsten av Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer hos tidligere fotballspillere i den svenske toppserien, Allsvenskan.

Studien, som var en kohortstudie, undersøkte mannlige fotballspillere, både amatører og profesjonelle som hadde spilt minst én kamp i toppserien i fotball i Sverige, Allsvenskan. Studien inkludert 7386 spillere fra tidsrommet 1. august 1924 til og med 31. desember 2019. Spillerne ble sammenlignet med kontrollgrupper fra den generelle befolkningen.

LES OGSÅ – Nytt håp med persontilpasset medisin i behandling av Alzheimers sykdom.

Hodetraumer i idrett og bekymring for nevrodegenerative sykdommer

Fotball er den mest populære idretten i verden. Det er antatt at så mange som 265 millioner mennesker fra over 200 land spiller fotball aktivt i konkurransesammenheng.

Risikoen for nevrodegenerative sykdommer i idrett som kan gi hodetraume, har lenge vært en bekymring. Dette gjelder særlig idretter som for eksempel boksing, ishockey, rugby, amerikanske fotball og fotball.

Det har vært diskutert om stadig gjentagende tilfeller av milde hodetraumer som ved heading og mer symptomgivende traumer som ved hjernerystelser, kan forårsake nevrodegenerativ sykdom. Milde hodetraumer gir som regel ikke symptomer, og symptomatiske hodetraumer skjer ikke så ofte i fotball (under 0,1 tilfeller per 1000 spiller-timer i de fleste studier).

Traume mot hodet ved gjentakende heading av ball har vært mistenkt å ha sammenheng med nevrodegenerativ sykdom, men evidensen for en slik sammenheng i forskning har vært uklar.

…fotballspillerne hadde nesten 1,5 ganger så høy risiko for å utvikle degenerativ sykdom som kontrollgruppen

Resultat av studien

Mannlige spillere i den svenske toppserien i fotball hadde en signifikant forhøyet risiko for å utvikle Alzheimer og andre demenssykdommer sammenlignet med kontrollpersonene.

Med en hazard ratio på 1,46 (HR=1,62; 95 % KI 1,47 til 1,78), hadde fotballspillerne nesten 1,5 ganger så høy risiko for å utvikle degenerativ sykdom sammenlignet med kontrollgruppen. Risikoen omfattet bare demenssykdommer, ikke andre nevrodegenerative sykdommer. Risikoen for demens ble bare observert hos utespillere, ikke hos målvaktene.

Fotballspillerne i studien hadde en noe lavere samlet dødelighet sammenlignet med kontrollpersonene. I tillegg var den nevrodegenerative sykdommen Parkinson mindre vanlig hos fotballspillerne.

Risikoen for demens ble bare observert hos utespillere, ikke hos målvakter

Den svenske studien er den andre studien som viser forhøyet risiko for nevrodegenerativ sykdom, i følge Tidsskriftet for den norske legeforening. Den andre studien, som ble gjort i Scotland, fant en signifikant høyere risiko for dødelighet ved nevrodegenerativ sykdom blant fotballspillere sammenlignet med kontrollgruppen. I denne studien ble det rapportert en enda høyere risiko for utvikling av nevrodegenerativ sykdom, hele 3,5 ganger så høy. I tillegg gjaldt den forhøyede risikoen for alle typer nevrodegenerative sykdommer, ikke bare demenssykdommer.

Forskergruppen foreslår at denne forskjellen kan ha sammenheng med forskjellige spillestiler og treningsrutiner. Eksempelvis kan forbedrede rutiner og bruk av syntetiske fotballer som ikke trekker til seg vann (og derfor ikke blir tyngre) spille positivt inn.

I likhet med den svenske studien, var også den samlede dødeligheten blant toppspillerne i Scotland lavere enn blant kontrollgruppen: Det var noe færre dødsfall på grunn av iskemisk hjertesykdom, lungekreft, depresjon og alkohol-relaterte dødsfall.

Selv om studier viser at nevrodegenerativ sykdom kan være en potensiell yrkesrisiko for elitespillere i fotball, er det usikkert hvorvidt risikoen gjør seg gjeldende for kvinnelige elitespillere, amatører og yngre spillere generelt. Det er også uklart hvordan andre risikofaktorer for demenssykdom kan spille inn, da den svenske studien ikke kan si noe om dette.

Gjentatte headinger og demenssykdom?

Tidsskriftet for den norske legeforeningen har også omtalt denne studien. Der vises det til at det er særlig interessant at det ble funnet høyere risiko for demenssykdom kun hos utespillere men ikke hos målvakter. Dette vekker mistanke om at den økte risikoen kan ses i sammenheng med gjentatte headinger og/eller hodeskader hos utespillere.

Retningslinjer for heading i barne- og ungdomsfotball

Tidsskriftet for barne- og ungdomsfysioterapi skriver på sin nettside at det er flere land som har innført forbud for unge fotballspillere mot å heade ballen. I Sverige anbefales det å unngå å trene på headinger for dem under 13 år. I England prøver de å forby headinger for alle under 12 år fra og med sesongen 2023-2024. I USA er headinger forbudt for alle barn under 11 år, hvor det er begrensinger for 12- og 13 åringer.

NFF (Norges fotballforbund) har valgt å følge retningslinjene og anbefalingene som UEFA og FIFA har utarbeidet. I praksis betyr det å begrense heading på trening og kamp gjennom spilleregler, spilleformer og skoleringsplaner. Barn og unge bruker også mindre og lettere baller enn i voksenfotball. NFF ønsker at de unge fotballspillerne skal trene hodespill i kontrollerte former, lære seg riktig teknikk og opparbeide seg god nakkemuskelstyrke. Disse retningslinjene er tilgjengelige på fotball.no.

LES OGSÅ – Helsekompetanse: Hvorfor er kunnskap om helse og livsstil viktigere enn noen gang? 

MEST LEST – Tilpasningsforstyrrelse – når livshendelser blir for vanskelige

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Jack Hunter og Keith Johnston 

Kategorier:Artikler, Forskning, Medisin, Nyheter

Stikkord:Demens, Fotball, Heading, Hodetraume, Idrett, Idrettsmedisin, Nevrodegenerativ sykdom