Det florerer med forestillinger og påstander om at det er mange som mottar trygd i Norge sammenlignet med andre land, og at Norge har et alvorlig problem når det gjelder sysselsetting. Men er dette egentlig sant?

Påstandene om særnorsk utenforskap er ikke godt dokumentert

Forestillingen om at Norge lider under et særnorsk utenforskap innebærer at vi går rundt og tror at det er mange som mottar trygd og at det er for få i arbeid. Men i følge økonomene Erling Barth, Kalle Moene og Axel West Pedersen i en kommentarartikkel i Søkelys på Arbeidslivet, er ikke slike påstander godt dokumentert.

Tall fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) viser at Norge har færre utenfor arbeidslivet eller utdanning enn de fleste land. Norge har også høye sysselsettings- og aktivitetsrater både for unge og for dem som nærmer seg pensjonsalderen.

Tall fra OECD viser at Norge har færre utenfor arbeidslivet eller utdanning enn de fleste land

Sammenlignet med andre land er det mange i Norge som mottar uføretrygd, men det er et men her: Totalt har vi ikke flere som mottar trygd her til lands, om man ser alle trygdeytelser under ett.

Men selv om historiene om et særnorsk utenforskap ikke er godt dokumentert, lever forestillingene i beste velgående både i befolkningen, i næringslivet, i politikk og i offentlig administrasjon i følge Erling Barth og medforfattere.

LES OGSÅ – Den tredje epidemien: Livstrøtthet og utbrenthet i det moderne samfunnet

Uheldig for velferdsstaten, uheldig for dem som trenger det mest

Denne falske fortellingen er uheldig fordi den i ytterste konsekvens kan svekke oppslutningen og troen på velferdsstaten. Barth og medforfattere mener at denne feiloppfatningen er mer villedende enn veiledende dersom man skal rydde opp i de trygdeproblemene som faktisk finnes.

Det norske trygdesystemet er ikke perfekt. Men det er få indikasjoner på at misbruk av ordningene i Norge er et alvorlig problem, selv om alle vet at velferdsordningene misbrukes av noen. Økonomene i kommentarartikkelen er heller redd for at politikere og fagfolks frykt for å være naiv blir sterkere enn frykten kynisme, og dermed lage et system som sparker nedover.

Innføring av strengere kontroll, og en viss reduksjon i bruken av velferdsordningene vil nok kunne tyne ut en viss økning i sysselsetting på kort sikt. Men til hvilken pris?

Sverige har hatt en mer gunstig utvikling i sysselsettingsratene enn Norge de siste to tiårene, men har samtidig opplevd en kraftig økning i økonomisk ulikhet og relativ inntektsfattigdom.

Kutt som skal motivere de få «feilaktige» trygdemottakerne, rammer også det store flertallet som mottar trygd fordi de av ulike årsaker ikke kan være i inntektsgivende arbeid.

LES OGSÅ – Sivilombudet: Nav begrunner avslag for dårlig 

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Art Institute of Chicago

Kategorier:Arbeidsliv, Artikler, Folkehelse, Nyheter

Stikkord:Arbeidsliv, Samfunn, Uføretrygd