De fleste går nok ikke rundt å tenker så mye på nyrene sine, og kanskje enda mindre på hva nyrene gjør eller hva de trenger for å fungere optimalt. Nyrene er på en måte kroppens usynlige helter. 

Enten du er ung eller gammel, er i risikogruppen for å utvikle nyresykdommer eller ikke – det er aldri for sent å begynne å ta vare på nyrene. I denne artikkelen vil du få innsikt i hva nyrene gjør, hvordan de fungerer og hvordan du kan ta vare på nyrehelsen din.

Hvor er nyrene og hvordan er de bygget opp?

Nyrene er to bønneformede organer som ligger mot ryggsiden på hver side av ryggsøylen. De minste enhetene i nyrene kalles nefroner, og det er disse  som renser blodet sammen med små blodkar. Når vi blir født har vi omtrent 1 til 1,3 millioner nefroner. Siden de fleste av oss har to nyrer, har vi da ca. mellom 2 til 2,6 millioner nefroner tilsammen. Men med alderen får vi tap av disse små enhetene, og man antar at vi mister ca. 100 000 for hvert tiår. Hvert nefron er bygd opp av et blodkarnøste som kalles glomerulus, samt et rørsystem som kalles tubuli. 

Nyrene produserer urin, renser blodet for avfallsstoffer og regulerer væskebalansen

Hver dag behandler nyrene omtrent 180 liter blodplasma. Det tilsvarer omtrent et oljefat med væske. Likevel lager nyrene bare ca.1 til 1,5 liter urin daglig, avhengig av hvor mye vi drikker, og mister av væske. Vi mister væske når vi svetter, gjennom avføring , urin og fordampning gjennom hud og luftveier. Nyrene trenger minst en halv liter vann i døgnet for å skille ut avfallsstoffer og overskudd av salter. Hvor mye man bør drikke, kommer derfor an på hvor mye væske man mister. 

Hver dag behandler nyrene omtrent 180 liter blodplasma. Det tilsvarer omtrent et oljefat med væske

Nyrenes funksjon er helt livsnødvendig. De regulerer kroppens elektrolyttbalanse, væskebalanse, syre- og base balanse og blodtrykk. Nyrene er også ansvarlig for å skille ut avfallsstoffer. Dette er gjelder blant annet avfallsprodukter fra kroppens stoffskifte som urea og kreatinin. Andre stoffer som kroppen gjerne vil kvitte seg med er legemidler, tilsetningsstoffer og syrer fra kosten vår. Å skille ut avfallsstoffer forhindrer at blodet blir giftig.

Bildet over viser nyren til venstre og nyrens små funksjonelle enheter, nefronene, til høyre.

Når hjertet pumper ut blod presset ca. 20% gjennom en cellemembran og inn i blodkarnøstet som heter glomerulus. Nøye regulerte prosesser i nefronet sørger for å kvitte seg med avfallsstoffer, men også sørge for at kroppen får beholde de viktige stoffene den trenger, som for eksempel vann, glykose og elektrolytter som bikarbonat, magnesium, fosfor, kalium, natrium og klorid. 

De fleste har ingen symptomer på nyresykdom, og hvis det oppdages tidlig er det gjerne tilfeldig, for eksempel på grunn av at man testes for andre tilstander. Derfor er det viktig å ta vare på nyrene.

En del av nefronenes rørsystem kalles Henleys sløyfe. Dette er en viktig del av nyrene og hjelper til å kontrollere hvor mye urin som blir produsert. Det vil si at dette rørsystemet i stor grad regulerer hvor mye salt og vann som skal være i urinen, og derfor også hvor mye som skal tilbake til resten av kroppen. Dermed kan kroppen spare på vann når den trenger det, eller kvitte seg med overflødig vann når vi har drukket for mye. Dette hjelper oss med riktig væske- og saltbalanse. Væskebalansen reguleres i tillegg i nefronenes siste del, samlerørene, hvor hormonet ADH (antidiuretisk hormon) sørger for at vann blir værende igjen i kroppen hvis det er behov for det.

Til slutt skiller nyrene ut overflødige stoffer og væske i form av urin.

Nyrene produserer hormoner

Ett av hormonene som nyrene produserer er EPO (erytropoietin). Dette hormonet stimulerer utviklingen av røde blodceller. EPO er kanskje mest kjent som dopingmiddel, såkalt bloddoping, og brukes da for å øke kapasiteten i utholdenhetsidrett. Nyrene danner også en aktiv form for D vitamin, Kalsitriol, som er den mest virksomme formen. D vitamin er viktig for opptaket av kalsium og fosfor fra maten vi spiser, slik at vi opprettholder et sunt og sterkt skjelett.

Glomerulær filtrasjonsrate (GFR) er et mål for nyrefunksjon

Glomulær filtrasjonsrate er et mål på hvor mye væske som filtreres i løpet av en periode, og er et viktig mål for nyrefunksjonen. 

Blod som kommer fra hjertet presses som sagt over en cellemembran og inn i glomerulus når det skal renses. Denne prosessen kalles filtrasjon, hvorav navnet glomerulær filtrasjonsrate, og sier da noe om hvor mye væske som presses over membranen. GFR oppgis i mL/min/1.73 m², som betyr milliliter per minutt per 1,73 m2 kroppsoverflate. GFR kan beregnes med en blodprøve.

Hos yngre menn mellom 20-30 år er gjennomsnittlig GFR på rundt ca. 130 mL/min/1.73 m², og for kvinner vil den være rund 120 mL/min/1.73 m². Men med økende alder vil man få naturlig fall i GFR. Dette skyldes gradvis tap av nefroner.

GFR sier ikke noe om årsaken til en eventuell nedsatt nyrefunksjon og må derfor undersøkes nærmere. GFR er et standardisert mål for nyrefunksjonen i de fleste kliniske settinger.

LES OGSÅ – Akutt nyreskade og kronisk nyresykdom – årsaker, risikofaktorer og symptomer

Hva er den vanligste årsaken til nyresykdom ?

Kronisk nyresykdom oppstår som regel gradvis, og mange oppdager dessverre ikke symptomer før betydelig skade har skjedd. Det vil si at de fleste har ingen symptomer på nyresykdom, og hvis det oppdages tidlig er det gjerne tilfeldig, for eksempel på grunn av at man testes for andre tilstander. Derfor er det viktig å ta vare på nyrene.

God kontroll og oppfølging av diabetes er kritisk for å forebygge nyresykdom

Kronisk nyresykdom er å anse som et folkehelseproblem. Dette skyldes en forventet økning av høyt blodtrykk, aterosklerose (åreforkalkning), fedme og diabetes type 2 i befolkningen. I tillegg er forekomsten av nyresykdom økende med alder og nyresykdom er vanlig spesielt hos eldre. Røyking er også dårlig nytt for nyrene.

Hvordan ta vare på nyrehelsen?

Alle disse faktorene som nevnes over anses som risikofaktorer for utvikling av kronisk nyresykdom. Mange av disse er knyttet til livsstilsfaktorer som kosthold og fysisk aktivitet. Dermed er livsstilstiltak viktig for å forebygge nyresykdom. Dette innebærer den «samme gamle visen» om regelmessig trening, sunt kosthold og røykeslutt. God kontroll og oppfølging av diabetes er også kritisk for å forebygge nyresykdom.

Å redusere saltinntaket gjør at man forebygger høyt blodtrykk – som ikke bare er skadelig for nyrene, men i tillegg øker risikoen for andre tilstander som hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag

Saltinntaket bør være under 5 gram per dag for voksne i følge helsedirektoratet. For de fleste voksne er det tilstrekkelig med 1,5 gram daglig. For barn bør saltinntaket begrenses ytterligere avhengig av alder. Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til å være opp mot dobbelt så høyt som anbefalingene. 

Å redusere saltinntaket gjør at man forebygger høyt blodtrykk – som ikke bare er skadelig for nyrene, men i tillegg øker risikoen for andre tilstander som hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Ferdigmat og prosesserte matvarer har gjerne høyt saltinnhold. Noen eksempler er kjøpebrød, sauser i pulverform, ferdigpizza, kjøttpålegg, spekemat, pølser, enkelte typer frokostblandinger, oster og snacks.

Smertestillende legemidler som NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) kan øke risikoen for akutt nyresvikt hvis de brukes over lang tid. Et eksempel på NSAIDs er Ibux. Bruk av narkotiske stoffer kan også påvirke nyrefunksjonen negativt, og er også en risikofaktor for akutt nyreskade. 

Hvor mye bør man drikke hver dag for å sikre god nyrehelse?

Tilstrekkelig væskeinntak er viktig for god nyrehelse. Men hvor mye bør man drikke?

Ifølge anbefalingene til EFSA (European Food Safety Authority) bør kvinner få i seg 2 liter væske om dagen og menn 2,5 liter. Kvinner som ammer bør få i seg 2,7 liter. For barn opp til 14 år er anbefalingen varierende med alder. Men det diskuteres hvorvidt disse rådene egentlig er basert på evidens. De studiene som finnes, gir ikke noe klart bilde i følge forskning.no. – det er med andre ord ikke egentlig noe vitenskapelig grunnlag for å si eksakt hvor mye folk bør drikke.

Anbefalingene kan variere basert på individuelle faktorer som fysisk aktivitet, klima, BMI og helsetilstand. Fysisk aktivitet, varmere klima, oppkast, diare, dietter med høyt proteininnhold og mye fiber, lange flyreiser og alkoholinntak er alle faktorer som øker behovet for væskeinntak. Ved væsketap må man passe på å få erstattet tap av både væske og elektrolytter. Og kroppen sier som regel i fra om vi har behov for mer væske ved at vi blir tørste.

Det er likevel greit å tenke på at det finnes adferdsmessige og fysiologiske forskjeller på hvordan man reagerer på tørste, og kulturelle eller sosiale faktorer kan spille inn. Det er også viktig å tenke på at varslingssystemet for tørste er svekket hos eldre, slik at man må være ekstra oppmerksomme på å tilse tilstrekkelig væskeinntak jo eldre man blir. Ved nyresykdom kan det i noen tilfeller også være nødvendig å begrense væskeinntak – så det er nok egentlig ingen fasit for hvor mye man bør drikke. Men å være kronisk dehydrert er ikke bra, og det kan være greit å passe på, spesielt hos små barn, eldre, de med nedsatt kognitiv funksjon og i situasjoer der man har væsketap.

Tegn på at du er underhydrert eller dehydrert er at urinen blir mørkere. Lys gul urin tyder på at væskeinntaket sannsynligvis er godt nok. Hodepine og slapphet kan være et tegn på at du ikke har fått i deg nok væske.

Dersom du ønsker å vite mer om nyrene, om nyrehelse og væskeinntak, kan du se i litteraturlisten i bunnen av artikkelen. God nyrehelse!

Artikkelen ble oppdatert 14. desember 2024.

LES OGSÅ – Hverdagsglede – «fem om dagen» for mental helse og sykdomsforebygging 

LES OGSÅ – Helsekompetanse: Hvorfor er kunnskap om helse og livsstil viktigere enn noen gang? 

Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Forsidefoto: Generert av KI og artikkelfoto: Fran Barreto  

Kategorier:Artikler, Folkehelse, Medisin

Stikkord:GFR, Kosthold, Livstilssykdommer, Nyrehelse, Nyrer, Nyresvikt, Nyresykdommer