Nyrene har en avgjørende rolle i å holde kroppen frisk og i balanse. De filtrerer avfallsstoffer fra blodet, regulerer blodtrykket og produserer viktige hormoner. Men hva skjer når nyrene ikke fungerer som de skal?

I denne artikkelen ser vi nærmere på akutt nyreskade og kronisk nyresykdom – to tilstander som kan ha alvorlige konsekvenser for helsen vår. Vi utforsker årsakene bak disse tilstandene, hvilke symptomer man bør være oppmerksom på, og hvilke risikofaktorer som kan øke sjansen for å utvikle nyreproblemer. Enten du er bekymret for din egen helse eller bare ønsker å lære mer, vil denne artikkelen gi deg verdifull innsikt i et av kroppens viktigste organsystemer.

Hva er forskjellen på nyresvikt, akutt nyreskade og kronisk nyresykdom?

I grunn handler alle disse begrepene om at nyrene av ulike årsaker har nedsatt funksjon eller at funksjonen opphører helt. Dette vil si ulike grader av nedsatt evne til å filtrere og rense blodet, regulere salt- og væskebalanse, syre-base balanse, produsere hormoner og urin. 

Videre skiller man mellom akutt nyreskade og kronisk nyresykdom.  

Akutt «nyreskade» kan kanskje oppleves som en ulogisk beskrivelse, fordi man da automatisk tenker at det er en skade i nyrene (skade i nyrenes vev). Men ofte handler akutt nyreskade om nedsatt nyrefunksjon – at nyrene ikke fungerer slik som de bør. Tidligere kalte man det «akutt nyresvikt», men siden nyrene sjeldent svikter helt ble det byttet til akutt nyreskade.

LES OGSÅ – Nyrehelse: Hvordan ta vare på nyrene?

AKUTT NYRESKADE (akutt nyresvikt)

Akutt nyreskade oppstår gjerne over timer eller få dager. Det kalles akutt nyresykdom hvis nyresvikten varer mellom syv dager og tre måneder. Varer nyresvikten over 3 måneder blir det betraktet som kronisk nyresykdom. Nyreskade og nyresykdom defineres i hovedsak ved fall i glomerulær filtrasjonsrate (GFR), økning i kreatinin verdier i blod og/eller fall i urinproduksjon. GFR er et mål på nyrefunksjon.

Akutt nyreskade er en alvorlig tilstand som krever rask behandling. Siden en av de viktigste oppgavene til nyrene er å kvitte seg med avfallsstoffer, vil man gjerne se en ubalanse i disse livsviktige funksjonene som nyren regulerer. Denne ubalansen vil kunne gi alvorlige helseskader.

Man vil kunne få en opphopning av avfallsstoffer. Blodet kan bli surt (metabolsk acidose) fordi kroppen ikke klarer å kvitte seg med syrer. Man kan få elektrolyttforstyrrelser som for eksempel  hyponatremi eller hyperkalemi og andre ubalanser i elektrolytter som magnesium og fosfat.

Bruk av narkotiske stoffer kan også påvirke nyrefunksjonen, og er en risikofaktor for akutt nyreskade

Akutt nyreskade er ikke så vanlig hos yngre personer under 65 år. Derfor er økende alder en risikofaktor. Andre risikofaktorer er blant annet kronisk nyresykdom, dårlig kontrollert eller uoppdaget diabetes og alvorlig betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt). Alvorlig nyrebekkenbetennelse og alvorlig dehydrering kan også øke risikoen for akutt nyresvikt. Andre tilstander man bør være oppmerksomme på er hjerte- karsykdommer som hjertesvikt. Fysiske blokkeringer i urinveiene som forstørret prostata, nyrestein eller svulst kan forårsake akutt nyresvikt.

Dehydrering er en hyppig årsak til prerenal akutt nyreskade hos enkelte personer. Dette gjelder spesielt hos eldre og de med nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt, diabetes og generell aterosklerose (åreforkalkning). Bruk av narkotiske stoffer kan også påvirke nyrefunksjonen, og er en risikofaktor for akutt nyreskade. 

Legemidler kan ha skadelige virkninger på nyrene. Smertestillende legemidler som NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) kan øke risikoen for nyreskade, særlig ved langvarig bruk. Ibuprofen, som selges reseptfritt under merkenavnet Ibux, er et eksempel på NSAIDs. Det utvises også forsiktighet ved korttidsbruk av NSAIDs om man allerede har en eksisterende nyresvikt, og bruk bør skje i samråd med lege. 

Et annet eksempel er medikament er Litium, som blant annet brukes i behandling av bipolar lidelse. Dette er et medikament som krever nøye overvåkning med hyppige blodprøver da det er assosiert med ulike former for nyreskade, spesielt ved overdosering. 

Andre medikamenter som kan gi uønskede bivirkninger i nyrene er ACE-hemmere. Men ACE-hemmere kan også beskytte nyresyke med høyt blodtrykk og hjertesvikt. Det er andre medikamenter som også kan være skadelig for nyrene, men de omtales ikke i denne artikkelen. 

Nyresykdom er nokså kompliserte saker. Nyresykdom og medikamentell påvirkning er komplekse tema som krever nøye vurdering og individuell tilpasning. Det er viktig å konsultere lege før man gjør medisinendringer.

Akutt nyreskade er dessuten ofte multifaktorell og sammensatt. I høyinntekstland ser man oftest akutt nyresykdom hos intensivpasienter med multiorgansvikt. Sepsis, sirkulatorisk sjokk, traume, stor kirurgi, medikamenter og høy alder er noen av faktorene som spiller inn.

Prerenal akutt nyreskade

Akutt nyresykdom kan deles inn i prerenal, renal og postrenal nyreskade.

«Renal» betyr at det har noe med nyrene å gjøre. «Pre» betyr at det er noe som skjer før nyrene. Mekanismene knyttet til prerenal nyreskade ligger derfor utenfor nyrene og urinveiene, og handler om at det skjer noe med blodstrømmen som skal til og gjennom nyrene. Dette kalles også nyregjennomblødningen eller perfusjon.

Over: Nyrene er to bønneformede organer som ligger mot ryggsiden på hver side av ryggsøylen. Prerenal nyreskade skjer før nyrene, renal nyreskade skjer i nyrene og postrenal nyreskade handler om det som skjer i strukturer etter nyrene.

Nyrene filtrerer og renser blodet og dette krever at blodet må ha et visst trykk ved ankomst til nyrenes små filtrerende enheter som kalles nefroner. Dersom blodtrykket i kroppen faller under et visst nivå, vil GFR og dermed nyrefunksjonen bli påvirket. 

Vanligvis vil blodstrømmen til nyrene holde et relativt stabilt trykk inn i nyrene uavhengig av blodtrykket ved hjelp av noe som heter autoregulering. Men denne autoreguleringen vil svikte dersom blodtrykket blir for høyt eller for lavt. 

Prerenal nyreskade kan oppstå når det foreligger et blodtrykksfall og/eller lavt sirkulerende blodvolum (hypovolemi) på grunn av vanntap (dehydrering), blodtap eller andre ting som påvirker sirkulasjonen. Eksempler på årsaker er blødning, akutt hjertesvikt, sepsis, kirurgiske komplikasjoner, anafylaksi, lungeemboli, tarmslyng, brannskader og langvarig eller kraftig diaré og oppkast som gir alvorlig dehydrering. 

Tilstander som kan føre til svekket autoregulering gir også økt risiko for prerenale nyreskader. Dette er blant annet tilstander som diabetes, hypertensjon (høyt blodtrykk) og kronisk nyresykdom.

Ved prerenal nyreskade oppstår det ikke nødvendigvis skader på celler eller vev i nyrene. Det vil si at hvis man klarer å normalisere blodstrømmen til nyrene igjen vil GFR og nyrefunksjon også normaliseres. Men hvis årsaken til prerenal nyresvikt vedvarer eller er i kombinasjon med andre årsaker, kan det gi mer alvorlig skade på nyrene.

Renal akutt nyreskade

Akutt tubulær nekrose (ANT)

Renal akutt nyreskade er en sekkebetegnelse for skader som oppstår i selve nyren.

Akutt tubulær nekrose er en form for akutt nyresvikt som kan oppstå etter operasjon, under intensivmedisinsk behandling eller på grunn av medikamentbivirkninger og bruk av røntgenkontrast hos utsatte personer. 

Det er ofte en kombinasjon av flere faktorer som spiller inn, og som fører til at tubulusceller i nyrene enten får toksisk skade eller ikke får nok oksygen og dør. Tilstanden vil gi rask økning av kreatinin i blodet og fall i urinproduksjon (oliguri).

Årsaker kan være alvorlige infeksjoner som sepsis, ved blødninger eller hjertesvikt. ACE-hemmere og NSAIDs kan i utstrakt bruk, og for øvrig hver for seg, føre til akutt nyresvikt hos utsatte individer. Dette skjer relativt sjeldent, med tanke på hvor mye disse medikamentene brukes. Likevel er det en av de hyppigste årsakene til akutt nyresvikt utenfor sykehus. Man kan på en måte si at disse medikamentene motarbeider effekten av nyrenes «krisetiltak» for å øke blodgjennomstrømming og GFR. 

Andre årsaker til renal akutt nyreskade utenfor sykehus kan være sepsis, nyrebekkenbetennelse og rabdomyolyse.

Nyreskaden kan være reversibel da skadde tubulusceller har en viss evne til nydannelse, men mange får dessverre varig redusert nyrefunksjon. 

Rabdomyolyse og pigmentutløst nyresvikt

Rabdomyolyse er en tilstand hvor man har en akutt ødeleggelse (nekrose) av mange muskelceller. Man får da en lekkasje av ulike stoffer fra musklene ut i blodet, og det kan gi alt fra ubetydelige til livstruende endringer i kroppen. Man får utskillelse av store mengder hem-pigmenter i urinen – og dette gjør urinen rødbrun. Men disse pigmentene, som kommer fra nedbryting av myoglobin, kan hopes opp i urinveiene og skape oksidativt stress, inflammasjon og nyresvikt.

Heteslag og store fysiske anstrengelser som overdreven styrketrening og distanseløp kan gi rabdomyolyse – spesielt ved overdreven styrketrening hos personer som ikke er vant til hard trening eller er dehydrerte.

En vanlig årsak til rabdomyolyse er knusningsskader av muskulatur i forbindelse med traumer – spesielt når dette sammenfaller med et langvarig trykk mot muskulaturen. Rabdomyolyse kan oppstå i forbindelse med for stort inntak av sovemedisiner, alkohol, amfetamin, kokain, heroin og ecstasy. Disse stoffene kan i seg selv gi rabdomyolyse, men i tillegg kan de medføre at man blir liggende i samme stilling med vedvarende trykk på enkelte muskler.

Heteslag og store fysiske anstrengelser som overdreven styrketrening og distanseløp kan gi rabdomyolyse – spesielt ved overdreven styrketrening hos personer som ikke er vant til hard trening eller er dehydrerte. Rabdomyolyse kan i sjeldne tilfeller utløses av medikamenter som statiner, som er en kolesterolsenkende medisin. 

Andre årsaker til muskeltraume og rabdomyolyse er kirurgi, koma, sterk nedkjøling (hypertermi), infeksjoner, forskjellige metabolske årsaker og arvelige sykdommer.

Andre tilstander

Det er mange andre tilstander som er assosiert med renal nyreskade som ikke gjennomgås her, blant annet nyresvikt utløst av aminoglykosider, som er en antibiotika som blir brukt ved alvorlige infeksjoner. Kolesterolemboli, akutt urinsyrenefropati, etylenglykolforgiftning (frostvæske), slørsoppforgiftning er også potensielle årsaker. Akutte nyresykdommer som glomerulonefritter og akutt interstitiell nefritt kan debutere som akutt nyresvikt. Men som tidligere nevnt, akutt nyresykdom er multifaktorell og ofte sammensatt.

Postrenal akutt nyreskade

Med «post» forstår vi det som skjer etter nyren. Det omfatter alle prosesser som skaper forhindringer eller blokkeringer (obstruksjon) etter nyrene. På fagspråk snakker man da om urinretensjon. 

Når det oppstår forhindringer etter nyren, gir det et økt trykk som forplanter seg oppover til nyren og forstyrrer det filtrasjonstrykket som kreves for at blodet skal filtreres. Dermed øker faren for at mindre blod blir filtrert. Blir dette mottrykket oppover til nyrene stort nok kan filtrasjonen i verste fall opphøre.

Årsaker til postrenale «avløpshinder» kan blant annet være svulster, kreft, forstørret prostata, stråleskade, nevrogen blære, nyrestein, blærestein eller blodansamlinger som levrer seg. Det kan også være misdannelser eller skader i urinleder eller urinrør, eventuelt medfødte misdannelser. Det er derfor viktig å fjerne det som forårsaker obstruksjonen. 

Symptomer på akutt nyreskade

Oftest vil man oppleve mest symptomer fra utløsende årsak, slik som ved infeksjon, væske ubalanse eller blokkeringer i urinveiene. Ved postrenal akutt nyresykdom kan man få flankesmerter. 

Man vil kunne oppleve nedsatt almenntilstand på grunn av redusert nyrefunksjon. Dette er gjerne knyttet til noe man kaller uremi – som betyr at man får en rekke symptomer på grunn av opphoping av avfallsstoffer slik som urinstoff og kreatinin, som nyrene normalt sett ville skilt ut. Man kan også få forstyrrelse i salt- og syrebalansen.

Symptomer på nyreskade kan være:

• Liten urinproduksjon, tisser mindre enn vanlig. Men noen kan ha normal eller økt urinproduksjon.
• Mørk urin, rødbrun/cola-farget
• Slapphet, kvalme, oppkast og nedsatt matlyst
• Kløe
• Tungpust
• Konsentrasjonsvansker
• Muskelkramper, muskelsvakhet, arytmier, forvirring, hyperventilering
• Metallsmak i munnen
• Hodepine
• Ødemer (hevelser rundt øyne og i armer og bein)
• Flankesmerter
• Høy puls
• Høyt blodtrykk
• Ekstrem tørste
• Svimmelhet
• Feber (ved infeksjon)

Kvalme og oppkast alene er ofte ikke et alvorlig symptom, men hvis det er i kombinasjon med noen av de andre symptomene kan det være et tegn på akutt nyreskade i følge helsenorge.no. Da bør du kontakte lege straks. Ta med urinprøve hvis det er mulig. 

Hvis man opplever symptomer som muskelkramper, muskelsvakhet, arytmier, forvirring og hyperventilering er det en indikasjon på elektrolyttforstyrrelser og/eller syre-baseforstyrrelser. Dette er en situasjon som krever øyeblikkelig hjelp. 

KRONISK NYRESYKDOM

Kronisk nyresykdom betyr at nyrene fungerer dårligere enn før og har gjort det i minimum 3 måneder. 

I motsetning til akutt nyreskade, hvor nyrene plutselig får nedsatt funksjon, oppstår kronisk nyresykdom gradvis. Ofte skjer det over måneder og år. Med økende alder vil man også få naturlig fall i GFR. Dette skyldes gradvis tap av nefroner. Hos yngre menn mellom 20-30 år er gjennomsnittlig GFR på rundt ca. 130 mL/min/1.73 m², og for kvinner vil den være rund 120 mL/min/1.73 m². 

Mange oppdager dessverre ikke symptomer før betydelig skade har skjedd. Det vil si at de fleste har ingen symptomer på nyresykdom, og hvis det oppdages tidlig er det gjerne tilfeldig, for eksempel på grunn av at man testes for andre tilstander. Derfor er det viktig å ta vare på nyrene. 

Når ikke nyrene fungerer slik de skal vil man etterhvert få en opphopning av avfallsstoffer, vann og toksiner (giftige stoffer). Man kan også få anemi, siden nyrene stimulerer til utvikling av røde blodceller ved å produsere et hormon som heter EPO (erytropoietin). Nyrene spiller også en viktig rolle i opptak av kalsium fra maten vi spiser og nyresykdom kan øke risiko for benbrudd.

Kronisk nyresykdom er å anse som et folkehelseproblem. Dette skyldes en forventet økning av høyt blodtrykk, aterosklerose (åreforkalkning), fedme og diabetes type 2 i befolkningen. I tillegg er forekomsten av nyresykdom økende med alder og nyresykdom er vanlig spesielt hos eldre.

Diabetes er den vanligste årsaken til kronisk nyresykdom (diabetes nefropati). Hvis man over tid har for mye sukker (glukose) i blodet, kan det skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffer fra nyrene. En annen betydelig risikofaktor for kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk, fordi det også kan skade små blodkar over tid. 

God kontroll og oppfølging av diabetes og hypertensjon (høyt blodtrykk) er derfor kritisk for å forebygge nyresykdom. 

Andre årsaker til kronisk nyresykdom er polycystisk nyresykdom, en arvelig sykdom hvor det utvikles cyster i nyrene kontinuerlig gjennom livet. Innsnevring av nyrearterier, autoimmune sykdommer som for eksempel lupus og sklerodermi kan være årsaker. Ellers kan eksponering av toksiner (giftige stoffer) over lang tid føre til kronisk nyresykdom. Det kan være stoffer som for eksempel blyholdig maling og loddematerialer. Glomerulonefritt, postrenal nyresykdom og åreforkalkning (aterosklerose) kan være andre underliggende årsaker.

Man har som regel lite symptomer før nyrefunksjonen er betraktelig redusert, med en GFR på under 30. Noen kan selvsagt oppdage symptomer før det går så langt. Man kan oppleve mange av de samme symptomene som ved akutt nyreskade.

Symptomer på kronisk nyresykdom hvor det har oppstått betydelig skade på nyrene:

• Kvalme, kløe, utslett, nedsatt matlyst
• Vekttap
• Tungpust
• Hyperventilering
• Høyt blodtrykk
• Søvnløshet
• Ødemer
• Sykdomsfølelse
• Hyppig eller nedsatt urinproduksjon. Hyppig vannlating, spesielt om natten (nokturi) kan være et symptom.
• Skummende urin
• Mørk urin
• Tretthet, svakhet og blek hud som følge av anemi
• Bensmerter og økt risiko for brudd på grunn av forstyrrelser i kaliumbalansen
• Redusert seksuell funksjon og libido kan også være et symptom

Mange symptomer, som for eksempel tretthet og kvalme, kan også komme fra andre forhold. Det er derfor viktig at man får testet blod og urin for å se etter skade, og om nyrene skiller ut avfallsstoffer.

Det er generelt viktig å informere helsepersonell om alle medisiner man tar, inkludert reseptfrie legemidler og kosttilskudd. Det er også viktig å informere om alkoholforbruk og hvis man har brukt narkotika. 

Denne artikkelen gir en generell oversikt over sentrale mekanismer og årsaker til nyreskade, nyresvikt og nyresykdom. Det er mange forhold, mekanismer, nyresykdommer og tilstander som ikke er tatt med i betraktning her. Hvis du ønsker mer inngående informasjon om akutt nyreskade og kroniske nyresykdom kan du lese mer i litteraturlisten i bunnen av artikkelen.

LES OGSÅ – Helsekompetanse: Hvorfor er kunnskap om helse og livsstil viktigere enn noen gang? 

Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto og illustrasjon: Canva/Helsetidsskriftet Eyir

Kategorier:Artikler, Medisin

Stikkord:Akutt tubulær nekrose, Akuttmedisin, Anemi, Ødem, Diabetes, Diabetes nefropati, Flankesmerter, Høyt blodtrykk, Hypertensjon, Kløe, Kvalme, Mørk urin, Nedsatt allmenntilstand, Nyrehelse, Nyreskade, Nyresvikt, Nyresykdommer, Rabdomyolyse, Slapphet