Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn lever ulike liv, har ulik biologi og vil derfor rammes ulikt av sykdom og uhelse. Men kvinners helse har fortsatt lav status i samfunnet og helsetjenestene er ikke likeverdige.

«Den store forskjellen» (NOU 2023:5) er en utredning utført av et oppnevnt Kvinnehelseutvalg og er utgangspunktet for denne artikkelen. 

Rapporten peker på flere sentrale utfordringer innen kvinnehelse i Norge, hvor den viser at kvinners helse historisk sett har hatt lav status, og at det er mangelfull samordning av tjenester som påvirker kvinners helse negativt. 

Rapporten understreker at kjønnsforskjeller har stor betydning for helse.

Kvinnehelse har lav status

Kvinnerelaterte lidelser ligger langt ned i «prestisjehierarkiet».

Fibromyalgi, som rammer kvinner i langt større grad enn menn, har lavest status. Angst og depresjon rangeres også lavt.

Lav status påvirker prioriteringer av ressurser i helsetjenesten og i forskning og fagutvikling.

Studier peker på at kvinner i stor grad opplever stigma og skamfølelser knyttet til overgangsalder

Videre viser rapporten til at det er kunnskapsmangel om kvinnetypiske lidelser som for eksempel endometriose, fibromyalgi, vulvodyni og plager relatert til overgangsalder. 

Studier peker på at kvinner i stor grad opplever stigma og skamfølelser knyttet til overgangsalder. 

Det kan ta opptil 5 år for å få stilt diagnosen endometriose.

Når kvinner ikke blir hørt i møtet med helsetjenesten og ikke får den behandlingen de trenger, er det i tillegg til sykdomsbelastningen og smerter – en stor psykisk belastning.

Kvinnehelseutvalget mener at en betydelig andel kvinner må kjempe for å få den helsehjelpen de har behov for, noe som står i sterk kontrast til regjeringens uttalte mål om å prioritere kvinnehelse.

Mangelfull samordning og sviktende kunnskapsbro

Tjenestene er dårlig samordnet og kunnskapen når ikke ut til de som trenger den, slik som helse og omsorgstjenesten. Ingen har særskilt ansvar for å sikre faglig samordning i arbeid med kvinnehelse. 

Både fastlegekrisen og mangel på helsepersonell synes å ramme kvinner særlig hardt.

Manglende samordning og kunnskap i helsetjenestene er uheldig fordi flere lidelser som særlig rammer kvinner, ofte er sammensatte og krever tverrfaglig samarbeid. Et eksempel er kvinner med medisinsk uforklarte lidelser (MUPS), der anerkjente diagnoser ikke kan forklare symptombildet fullt ut. 

Denne pasientgruppen har i følge kvinnehelseutvalget høyt forbruk av helsetjenester, høy grad av sykefravær og kan stå i fare for feil utredning og behandling.

Flere av Helsedirektoratets retningslinjer for sykdommer som særlig rammer kvinner, har ikke vært oppdatert på lang tid. For flere sykdommer finnes det ikke engang retningslinjer.

Rapporten fremhever behovet for å styrke «kunnskapsbroen» slik at forskning og kunnskap når ut til både helsepersonell og kvinner selv. 

Kjønn og helse

Visste du at rundt 80 prosent av alle som har autoimmun sykdom er kvinner? Og at demens forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn? 

Muskel- og skjelettlidelser rammer også hyppigere kvinner, særlig benskjørhet og inflammatoriske lidelser. 

Kvinner kan også ha andre symptomer enn menn ved hjerteinfarkt og hjerneslag, og hjerteinfarkt rammer kvinner i gjennomsnitt ti år senere enn menn.

LES OGSÅ – Kvinnehelse: Får kvinner samme behandling som menn ved akutt hjerteinfarkt?

Kvinneliv og kvinnehelse

Utdanning, arbeid og inntekt

Rapporten «Den store forskjellen» ser også på utdanning, arbeid og inntekt. 

Det har vært store endringer i kvinners deltagelse i utdanning og arbeidsliv de siste 20 årene. Andelen kvinner med universitets- eller høyskoleutdanning har økt fra 22 til 42 prosent fra 2000 til 2020. Likevel er det  fortsatt  en større andel menn enn kvinner i arbeidsstyrken og mange kvinner jobber deltid.

Antall uføretrygdede har økt fra 280 000 rundt år 2000 til 361 000  i 2021, hvorav 211 000 er kvinner (58%). Andelen kvinner i alderen 25-34 år på uføretrygd har nesten doblet seg fra 2015 til 2021, fra 2,3 prosent til 4,3  prosent.

Kvinner har jevnt over hatt rundt 2-3 prosentpoeng høyere sykefravær enn menn de siste 20 årene.

Graviditet kan forklare rundt 18 prosent av kjønnsforskjellene i legemeldt sykefravær. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste årsakene

«Det tredje skiftet» starter for kvinner etter jobb

Kvinner tar i større grad ansvar for – og belastes med, familiens «tredje skift». Med dette menes planlegging og arbeidet i hjemmet på ettermiddagen og kvelden. 

Flere studier viser at den utfordrende balansegangen mellom arbeid og barneomsorg kan få konsekvenser for kvinners helse i form av belastninger, stress, utbrenthet og depresjon.

Pårørendeomsorg påvirker også kvinners arbeidskapasitet. 

Vold og overgrep

Vold og overgrep er et folkehelseproblem som har store konsekvenser for individ og samfunn. Kvinner utsettes i større grad enn menn for seksuell vold og vold i nære relasjoner. 

Kvinner blir generelt oftere utsatt for flere former for vold gjennom livet.

Både norske og internasjonale studier viser at vold og overgrep i barndommen er en vesentlig risikofaktor for helseplager senere i livet. Jo flere belastninger man har vært utsatt for, desto flere kroppslige plager rapporteres.

… kvinner kan styrke hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap om helseutfordringer for å skape større bevissthet

Kvinners helseatferd – «kroppen som et prosjekt»

På mange områder lever kvinner sunnere liv enn menn. De mosjonerer mer, spiser sunnere mat, drikker mindre alkohol. Dog har det vært en vesentlig økning i alkoholbruk over tid blant kvinner, særlig eldre kvinner.

Mange kvinners helseatferd er preget av ideen om «kroppen som et prosjekt». Dette betyr at kvinner gjennom trening, matvaner og i noen tilfeller kirurgi kan oppnå den ideelle kroppen. 

Mange og kanskje spesielt unge jenter i Norge i dag strever nok med opplevelsen av egen kropp og sin plass i samfunnet  – noe som kan sies å være nært knyttet til prestasjonsidealer og andre kulturelle strømninger i samfunnet.  

Kvinnehelseutvalget ser med uttalt bekymring på at stadig flere unge kvinner rammes av psykiske plager og at helsemyndighetene trenger mer kunnskap og må iverksette målrettede tiltak for å få bukt med denne økningen.

ANBEFALT LESING –  Gammel skyld, moderne skam – psykologitidsskriftet.no

Minoritetsstress og diskriminering

Minoritetsstress er tilleggsbelastninger som personer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon. Dette er et kronisk stress forårsaket av langvarige erfaringer med mikroaggresjon  og/eller diskriminering.

Diskriminering kan både være direkte eller indirekte skadelig for helsa. 

Angrep på ens identitet eller opplevelse av urettferdig behandling kan føre til sterkt vedvarende følelsesmessig belastning, som med tiden påvirker helsen i negativ retning.

Vi har kommet langt, men vi må lengre

Selv om vi har kommet et godt stykke på vei som samfunn, gjenstår det fortsatt store utfordringer når det gjelder kvinners helse. 

Kvinner rammes ofte annerledes av sykdom, og kvinner utsettes for andre typer belastninger gjennom livet enn det menn gjør.

Kvinnehelse har ikke historisk sett blitt prioritert i samme grad som menns helse, og det er fortsatt en vei å gå for å nå målet om likeverdige helsetjenester.

Hva kan kvinner selv gjøre?

For de som er engasjert i politikk er det viktig å be om tiltak og økt satsing som styrker kvinnehelse. I tillegg er det et marked for private aktører eller gründere  som ønsker å styrke kvinnehelse på ulike måter. 

Ikke minst kan kvinner styrke hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap om helseutfordringer for å skape større bevissthet. 

Til alle kvinner – 8. mars er en dag vi må påminnes om å kjempe videre for kvinners rettigheter, inkludert retten til god helse. Når kvinner står opp for seg selv eller andre kvinner – står de også opp for alle kvinner.

Gratulerer så mye med kvinnedagen!

LES OGSÅ – Den tredje epidemien: Livstrøtthet og utbrenthet i det moderne samfunnet

LES OGSÅ – Hvorfor trender «Be a Lady They Said» i sosiale medier?

Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto: Antonino Visalli 

Kategorier:Artikler, Folkehelse, Medisin

Stikkord:Demens, Endometriose, Fibromyalgi, Helsetjenester, Kvinnehelse, MUPS, Muskel- og skjelettlidelser, Overgangsalder, Postmenopause, Psykisk helse, Utbrenthet, Vulvodyni