En ny svensk studie viser at kvinner som har hatt negative barndomsopplevelser, kan ha økt risiko for å utvikle endometriose senere i livet. Funnene gir innsikt i hvordan tidlige livserfaringer kan påvirke kvinners helse, og understreker behovet for mer oppmerksomhet rundt både forebygging og helhetlig behandling.

Studien, som ble publisert 11. juni 2025, undersøkte om belastende barndomserfaringer (adverse childhood experiences, ACEs) er forbundet med økt risiko for å utvikle endometriose senere i livet. 

Studien er en prospektiv kohortstudie som omfatter 1,3 millioner kvinner, født i Sverige fra 1974 til 2001. Av disse fikk 24 311 en endometriosediagnose basert på ICD-koder registrert av helsepersonell. Studien er registerbasert og ikke basert på spørreskjemaer.

Barn som hadde vært utsatt for vold, hadde over dobbelt så høy risiko for endometriose

Deltagerne ble fulgt fra de fylte 15 år og frem til de enten fikk diagnosen endometriose, emigrerte, døde eller til studieslutt (31. desember 2020), avhengig av hva som inntraff først. 

De ulike indikatorene for belastende barndomsopplevelser (ACEs) som ble målt i denne studien, var:

• Rusmisbruk hos foreldre
• Intellektuell funksjonshemming hos foreldre
• Psykiske lidelse hos foreldre
• Dødsfall i familien (foreldre eller søsken)
• Tenåringsforeldre
• Barnevernstiltak
• Samlivsbrudd mellom foreldre (barnet bor ikke sammen med begge foreldre)
• Ustabil bostedssituasjon
• Mottak av offentlig støtte
• Barnet utsatt for vold
• Foreldre utsatt for vold (minst én av foreldrene)

Over dobbelt så høy risiko for barn utsatt for vold

Studien viser at belastende og negative forhold tidlig i livet er forbundet med økt risiko for å få diagnosen endometriose senere. Alle de undersøkte barndomsbelastningene, med unntak av dødsfall i familien, var knyttet til økt risiko. 

For de fleste belastende barndomsopplevelser økte risikoen med mellom 20 til 35 prosent. Barn som hadde vært utsatt for vold, hadde over dobbelt så høy risiko for endometriose (HR = 2.38, 95% CI 1.89–2.99). Forskerne fant at denne sammenhengen var uavhengig av genetisk risiko.

Dersom barnet hadde opplevd fem eller flere av de belastende forholdene som beskrevet over, økte risikoen med 60 prosent.

Tidligere studier har vist en assosiasjon mellom selvrapportert mishandling i barndommen og økt risiko for endometriose. Resultatene fra denne studien støtter dermed tidligere funn, og bidrar til å styrke det samlede bevisgrunnlaget for at barndomsbelastninger kan ha betydning for utvikling av endometriose senere i livet. 

Den nøyaktige årsaken til endometriose er foreløpig ukjent

Endometriose er en godartet, men ofte svært plagsom og smertefull gynekologisk tilstand der vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren, som oftest i bekkenområdet. Tilstanden kan føre til betydelige helseplager for dem som rammes.

Forekomsten av endometriose i den generelle fertile kvinnelige befolkningen på verdensbasis er 10%.

Kvinner med endometriose har økt risiko for:

• Kraftige menstruasjonssmerter (dysmenoré): Mange opplever sterke smerter i forbindelse med menstruasjon.
• Kroniske smerter: Smerter kan være til stede også utenom menstruasjonen og kan påvirke livskvaliteten betydelig.
• Infertilitet: Endometriose kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.

Symptomene kan variere fra milde til svært alvorlige, og mange opplever at sykdommen påvirker både fysisk og psykisk helse i hverdagen.

Den nøyaktige årsaken til endometriose er fortsatt ukjent, men det antas at både arv og ulike biologiske og fysiologiske faktorer – som endret immunforsvar, endringer i cellevekst, hormonpåvirkning, betennelsesprosesser og dannelse av nye blodkar – kan spille en rolle. 

Sampsons teori om retrograd menstruasjon regnes som en av de viktigste hypotesene for hvordan endometriose oppstår. Teorien beskriver en tilbakestrømming av menstruasjonsblod og celler inn i bukhulen, i stedet for å forlate kroppen gjennom skjeden. Dette kan føre til at livmorceller fester seg og begynner å vokse andre steder i kroppen. 

Endometriose omtales også som en østrogenavhengig betennelsestilstand, fordi sykdommen vanligvis ikke oppstår før puberteten og går vanligvis tilbake etter overgangsalderen. 

Det finnes imidlertid ingen teori som forklarer all endometriose.

Hva kan forklare sammenhengen mellom barndomstraumer og endometriose?

Den svenske studien peker på flere mulige mekanismer som kan forklare sammenhengen mellom belastende barndomserfaringer og endometriose.

En hypotese er at slike opplevelser kan føre til endringer i immunsystemet, som  antas å spille en viktig rolle i utviklingen og forverringen av endometriose. Forskning har vist at barn som utsettes for omsorgssvikt eller overgrep, oftere har kronisk betennelse i kroppen og forhøyede nivåer av betennelsesmarkører. Dette støttes av funn som viser at immunologiske sykdommer, som også er knyttet til vanskelige barndomsopplevelser, forekommer hyppigere hos personer med endometriose.

Smertemekanismene ved endometriose er komplekse og heller ikke fullt ut forstått, og mengden synlige endometriose-lesjoner har liten sammenheng med hvor sterke smerter pasienten opplever

I tillegg tyder forskning på at belastninger i barndommen kan gi varige endringer i kroppens stressystemer, blant annet i det såkalte hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen) som regulerer stresshormoner. HPA-aksen styrer produksjonen av kortisol, og kvinner med endometriose har vist seg å ha endrede nivåer av dette stresshormonet i spyttet.

Smertemekanismene ved endometriose er komplekse og ikke fullt ut forstått, og mengden synlige endometriose-lesjoner har liten sammenheng med hvor sterke smerter pasienten opplever. Negative barndomsopplevelser har blitt knyttet til økt risiko for kroniske smerter, muligens gjennom smertesensitivisering – en prosess der sentralnervesystemet gjennomgår endringer som gjør det mer følsomt for smerte.

En norsk studie fra Koller og Løkhammer et al. peker på at langvarig stress og traumatiske opplevelser kan påvirke kroppens biologiske systemer på måter som kan være relevante for utviklingen av endometriose. Studien fremhever at traumer kan forstyrre hormonbalansen og immunsystemet, samt bidra til kronisk betennelse i kroppen. Dette kan igjen øke sårbarheten for både å utvikle endometriose og oppleve mer alvorlige symptomer.

De norske forskerne understreker at selv om det er en assosiasjon mellom traumer og endometriose, er det fortsatt uklart hvilke mekanismer som ligger bak, og at det trengs mer forskning for å forstå dette fullt ut.

LES OGSÅ – Posttraumatisk stresslidelse, PTSD – Symptomer, årsaker og diagnosekriterier

Viktig med gode tiltak for å beskytte barn, og samtidig unngå stigmatisering 

Dette er den første store befolkningsbaserte studien på feltet, og resultatene gir sterk støtte til den allerede omfattende forskningen som foreligger om hvordan negative og belastende forhold i barndommen kan få store konsekvenser for helsen senere i livet. Forskerne mener at dette viser hvor viktig det er med gode tiltak for å beskytte barn og støtte foreldre i sårbare situasjoner. 

…det er en risiko for at denne typen forskning kan bidra til økt stigmatisering

Samtidig understreker forskerne at det er viktig å tolke disse funnene med varsomhet. Selv om det er en statistisk assosiasjon, er det viktig å ikke trekke bastante slutninger på individnivå. 

For det første har hvert enkelt individ sin unike livssituasjon, og det er en risiko for at denne typen forskning kan bidra til økt stigmatisering. For det andre kan ikke studien fastslå at belastende barndomsopplevelser faktisk forårsaker endometriose. Funnene viser som sagt kun en statistisk sammenheng (assosiasjon), og andre, ukjente faktorer kan også spille inn.

Sist, men ikke minst, er det viktig å være klar over at selv om indikatorene på belastende barndomserfaringer i denne studien er valgt fordi de er knyttet til kjente sosiale og helsemessige utfordringer, sier de først og fremst noe om underliggende forhold som kan øke helserisikoen. De bør ikke nødvendigvis oppfattes som skadelige i seg selv for alle barn som har opplevd slike forhold. De fleste barn som opplever belastninger, utvikler ikke nødvendigvis sykdom.

LES OGSÅ – Tilknytning og avvisning: Kjærlighet endrer hjernen hele livet

Noen avsluttende betraktninger om traumatiske og belastende barndomserfaringer

Forskning som denne, sammmen med tidligere studier, gir økt forståelse for at traumer og negative barndomserfaringer ikke bare påvirker den psykiske helsen, men også kroppens biologi og fysiologi. 

Slike erfaringer kan føre til varige endringer i stressrespons, immunforsvar, hormonbalanse og til og med genuttrykk gjennom epigenetiske mekanismer. Dette viser at traumer ikke bare er et «psykologisk problem» som utelukkende kan løses med psykologisk behandling, men krever en helhetlig tilnærming og forståelse – både i helsevesenet og samfunnet for øvrig.

Ved å se sammenhengen mellom psykiske og fysiske konsekvenser av barndomstraumer, kan vi legge til rette for bedre forebygging, tidlig innsats og en mer helhetlig behandling.

LES OGSÅ – Kvinnehelse: Får kvinner samme behandling som menn ved akutt hjerteinfarkt?

LES OGSÅ – Kvinnehelse – Fra lav status til høy prioritet

Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto:  Maria Budanova

Kategorier:Artikler, Medisin, Nyheter

Stikkord:Barndom, Betennelse, Endometriose, Immunforsvaret, Kvinnehelse, Omsorgssvikt, Overgrep, Retrograd menstruasjon, Smerter, Traume, Vold