Fødselstallene synker i store deler av verden, og dette skaper bekymring – særlig i lys av den voksende eldrebølgen. Spørsmålet er om utviklingen først og fremst skyldes at folk ikke lenger ønsker barn, eller om det er knyttet til økonomiske og strukturelle årsaker.

En fersk artikkel i tidsskriftet Nature peker på at fruktbarheten nå ligger under 2,1 barn per kvinne i omlag halvparten av verdens land – nivået som trengs for å opprettholde en stabil  befolkning.

Årsakene er sammensatte. Bedre tilgang til prevensjon spiller en rolle, men også høye levekostnader, boligpriser og et utbredt press knyttet til utdanning og karriere bidrar også til at mange utsetter, eller velger bort å få barn. Unge mennesker i velstående land danner også færre partnerskap og rapporterer om mindre seksualaktivitet, ifølge Nature.

Konsekvensene vil merkes ulikt globalt. I flere land kan en aldrende befolkninger legge betydelig press på økonomier som i stor grad bygger på kontinuerlig vekst.

Forskere understreker at det ikke finnes noen enkel løsning, men peker på behovet for politikk som bedre støtter foreldreskap, samtidig som likestilling og reproduktive rettigheter ivaretas.

Sosiologen Stuart Gietel-Basten sier det kanskje mest treffende: «Lave fødselstall handler dypest sett ikke om individuelle valg, men om systemer og institusjoner som ikke fungerer – og som hindrer folk i å få det antallet barn de egentlig ønsker».

LES OGSÅ – Jakten på lykken – en tapt kunst eller uoppdaget mulighet? 

LES OGSÅ – Det særnorske utenforskapet: Myte eller realitet?

 Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto: Engin Akyurt

Kategorier:Folkehelse, Nyheter

Stikkord:Fødselstall, Fruktbarhet, Postmoderne samfunn, Samfunn, Samfunnsøkonomi, Samfunnsmedisin