Ridning medfører mekaniske belastninger som kan øke risikoen for smerte i underlivet, spesielt hos kvinner. Det er viktig å utrede underliggende årsaker til smerte, og samtidig ha fokus på forebygging av unødvendig belastning mot underlivet. 

Ridning fører til trykk mot vulva og spesielt perinealområdet på grunn av samspillet mellom rytterens bekkenet, salens utforming og hestens bevegelse¹. Disse kreftene mot underlivet kan føre til sammenpressing av vev, nervepress, friksjon og små skader¹. 

Slike belastninger kan potensielt øke risikoen for tilstander som pudendal nevralgi¹,  vulvasmerter og muligens vulvodyni. Det finnes imidlertid lite forskning på smerter i underlivet spesifikt hos ryttere. Derfor inkluderer denne gjennomgangen også generell litteratur om årsaker til underlivssmerter, særlig hos kvinner.

Mens vulvodyni er en kronisk smertelidelse med flere årsaker, retter nyere forskning fokus mot om mekanisk belastning mot underlivet kan føre til sammenklemming av pudendalnerven og nevropatisk smerte der¹. 

LES OGSÅ KORTVERSJONEN HER – Smerte i underlivet ved ridning – hva kan det være? – Sportshest.no

Vulvodyni, vulvasmerter og bekkenbunnsdysfunksjon

Tilstanden defineres når smertene har vedvart i minst tre måneder uten at det er funnet konkrete årsaker som kan forklare smertene, som sykdommer eller skader^3,4. Dette gjør vulvodyni til en ekslusjonsdiagnose, og andre tilstander som kan gi smerter i vulvaområdet må først utelukkes, for eksempel^3,4:

• Infeksjoner som bakteriell vaginose, soppinfeksjon (Candida), herpes eller HPV
• Hud-og slimhinnelidelser som kontakdermatitt eller lichen sclerosus
• Traumer, skader eller nerveinnklemming, for eksempel ved pudendal nevralgi
• Urinveisproblemer eller blæretilstander
• Hormonelle årsaker som lavt østrogen, for eksempel i overgangsalder 
• Bekkenbunnsdysfunksjon (muskelspenninger, muskelsvakhet, spasmer eller svekket muskulatur)
• Sjeldent: Vulvakreft 
• Andre gynekologiske tilstander 

Vulvodyni kan klassifiseres som lokal eller generalisert, avhengig av hvor smertene er lokalisert³. Generalisert vulvodyni har gjerne et diffust smertemønster, hvor smerter oppstår i hele eller deler av vulva³.

Smertene kan oppstå spontant eller som respons på press eller berøring i vulva⁴. Noen kan ha smerter som kommer og går, andre kan ha dem hele tiden. Smertene kan også komme i forbindelse med spesifikke aktiviteter⁴. Smertene beskrives ofte som brennende, stikkende, sviende og kan gi et alvorlig svekkende ubehag^3,4.

Vulvodyni kan gi nedsatt livskvalitet og påvirke daglige aktiviteter, fysisk aktivitet, idrett og seksualfunksjon⁴.

LES OGSÅ – Posttraumatisk stresslidelse, PTSD – Symptomer, årsaker og diagnosekriterier

Andre smertetilstander ses ofte sammen med vulvodyni

Andre smertetilstander som skulder- og nakkesmerter, fibromyalgi og irritabel tarm ses ofte hos dem med vulvodyni³. Dette betyr ikke nødvendigvis at disse tilstandene er årsaker til vulvodyni, men at personer med vulvodyni ofte kan ha flere smertetilstander samtidig. Dette kan skyldes felles sårbarhetsfaktorer eller genetiske faktorer³.

Uansett hvilken type smerte det er snakk om, akutt eller kronisk – er den samlede hypotesen at smerte har sin opprinnelse i inflammasjon og den inflammatoriske responsen i kroppen⁵. Smertefysiologi er en dynamisk prosess, og smerter kan derfor av ulike årsaker vedvare, selv når det ikke er direkte skade eller betennelse i vevet lengre. Dette skyldes kompliserte patofysiologisk prosesser i kroppen og nervesystemet, blant annet på grunn av nevroplastiske mekanismer⁵. Smerteformidlingen i kroppen blir rett og slett overaktiv. Resultatet blir økt smertesensitivitet. 

Uansett hvilken type smerte det er snakk om, akutt eller kronisk – er den samlede hypotesen at smerte har sin opprinnelse i inflammasjon og den inflammatoriske responsen i kroppen

Det har blant annet vært observert en økt tetthet av nervefibre i inngangen til skjeden (vestibulen) ved lokalisert vulvodyni, hvor selv lett berøring kan gjøre vondt. Det antas at dette kan ha sammenheng med nevroinflammatoriske prosesser, noe man også finner i andre kroniske smertetilstander³.

Det er viktig å forstå hvordan smerter kan oppstå. Det er viktig for å unngå stigmatisering. Mangel på påvisbar patologi betyr ikke at smerten er «psykisk» eller «innbilt» – det er viktig å understreke. 

Andre årsaker som synes å spille inn i utviklingen av vulvodyni er stress- og livstilsbelastninger, tidligere skader i forbindelse med fødsel, operasjoner, smertefulle samleier, residiverende infeksjoner som bakteriell vaginose og soppinfeksjoner³. Det samme gjelder overbehandling med reseptfrie antimykotika (soppinfeksjonsbehandling) og gjentatte antibiotikabehandlinger³.

LES OGSÅ – Kvinnehelse – Fra lav status til høy prioritet

Hva med vulvodyni og bekkenbunnsdysfunksjon hos ryttere?

Mange med vulvodyni har også dysfunksjon i bekkenbunnsmuskulaturen³. To mindre studier har undersøkt om ridning er forbundet med økt risiko for bekkenbunnsdysfunksjon. Den ene studien så på rekreasjonsryttere («hobbyryttere»)⁶, den andre på sprangryttere⁷. Ingen av studiene fant at ridning var knyttet til økt forekomst av bekkenbunnsdysfunksjon, verken hos rekreasjonsryttere eller sprangryttere. Dette inkluderte også vurdering av dysfunksjon i nedre urinveier og negativ effekt på seksualfunksjon^6,7.

Samtidig utelukker ikke dette at enkelte ryttere kan få plager eller har plager relatert til bekkenbunnen, og det kan være verdt å vurdere hvis man ikke finner andre årsaker til smerter i underlivet under ridning.

Ingen av studiene fant at ridning var knyttet til økt forekomst av bekkenbunnsdysfunksjon, verken hos rekreasjonsryttere eller sprangryttere

Vulvodyni kan føre til smerter ved langvarig sitting³, og det er derfor plausibelt at tilstanden kan gi plager under ridning. Detaljert dokumentasjon om vulvodyni hos ryttere er begrenset, men Devers et al. (2010) omtaler tilfeller av vulvasmerter, vulvodyni og bekkenrelaterte traumer hos kvinnelige ryttere, knyttet til gjentatt belastning eller traume mot perineum⁸.

Begrepet «rytter-perineum» omtales i litteraturen og beskriver kroniske forandringer i perineum, som hypertrofi av levatormuskulaturen (muskulatur i bekkenbunnen) og arrvevsdannelse, som følge av tilbakevendende trykk eller mikrotraume under ridning⁸. Lignende lesjoner er også observert hos syklister.

LES OGSÅ – Fotballspillere på elitenivå har høyere risiko for demens i følge svensk studie

Pudendal nevralgi 

Pudendal nevralgi er en sjelden, men potensielt svært smertefull og funskjonsnedsettende tilstand. Tilstanden anslås å ramme cirka 1 av 100 000^1,9, særlig kvinner i alderen 50-70 år¹, selv om menn også rammes⁹. Sannsynligvis er pudendal nevralgi underdiagnostisert, og den reelle forekomsten er derfor ukjent⁹.

Det er rapportert at pudendal nevralgi ofte fører til betydelig forsinkelse i diagnostisering. Mange pasienter får ikke endelig diagnose før etter mange år med flere undersøkelser, prosedyrer, behandlinger og til og med operasjoner⁹.

Pudendalnerven forsyner viktige områder i underlivet, inkludert anus, endetarm, perineum, nedre urinveier og kjønnsorganer. Dersom denne nerven blir betent eller kommer i klem, kan det oppstå smerte eller nedsatt funksjon i de områdene som innerveres av nerven^1,9.

Smertene beskrives ofte som brennende, prikkende, verkende, stikkende eller skarpe – som et «elektrisk støt»

Diagnosen stilles klinisk ved hjelp av noe som kalles Nantes kriteriene^9,10. Kriteriene omfatter blant annet smerter i pudendalnervens anatomiske forsyningsområde som forverres ved sitting, uten å gi nattesmerter. Smertene vil typisk lindres midlertidig ved lokalbedøvelse av nerven. Ved undersøkelse skal følelsen i områdene som nerven forsyner være normal, altså at huden reagerer som den skal på berøring¹⁰. Hvis det oppdages nedsatt følelse, bør andre årsaker vurderes nærmere.

Smertene beskrives ofte som brennende, prikkende, verkende, stikkende eller skarpe – som et «elektrisk støt»^1,10. De blir typisk verre når man sitter⁹, og det kan også gjøre vondt ved vannlating og samleie¹. Smertene forverres gjerne utover dagen. Ofte er smertene i starten lokaliserte til enkelte, spesifikke steder, men etter hvert kan de spre seg og bli mer generelle⁹.

Pudendal nevralgi bør mistenkes hos personer som har en historie med smerter i bekkenområdet, særlig rundt perineum og kjønnsorganene⁹.

Årsaken til pudendal nevralgi er fortsatt ikke helt klar, men tilstanden oppstår som regel på grunn av  gjentatte småskader (mikrotraumer) eller at nerven blir klemt⁹. Flere idretter, spesielt langdistansesykling, er kjent for å kunne utløse eller forverre tilstanden¹. 

Vanlige årsaker til pudendal nevralgi er blant annet⁹:

• Fødselsskader
• Kronisk forstoppelse
• Direkte traume som fall, bilulykker eller operasjoner.
• Yrker hvor man sitter mye og lenge av gangen
• Idrett som innebærer gjentatte bevegelser med hoftebøying (hoftefleksjon), som jogging eller sykling.

Mekaniske belastninger under ridning gir trykkbelastninger i underlivet

En studie av Murer et al. (2023) undersøkte mekaniske belastninger på underlivet til kvinnelige ryttere under ridning. Forskerne vurderte blant annet hvordan hestens gangarter, salens utforming og rytterens vekt påvirker disse belastningene. Studien brukte elektromekaniske hestestimulatorer for å simulere ridning. Resultatene viste at ridning medførte gjentatte trykkbelastninger i perinalområdet, som er innervert av pudendalnerven¹.

Høyt galopptempo ga hele tre ganger så høy trykkbelasning som rolig galopp, spesielt når hestesimulatorens rygg var på vei opp, og rytterens kropp bevegde seg ned i salen

I studien inkluderte de 12 friske kvinner, alle med minst fem års erfaring med ridning. Kvinnene hadde en gjennomsnittlig vekt på 53 kg, med en variasjon på cirka 6 kg. Gjennomsnittshøyden var 166 cm, og kroppsmasseindeksen (BMI) var litt over 19, med liten variasjon mellom deltagerne¹. 

Galopp i høyt tempo kalt «gallop, fast dynamic» ga høyest trykkbelastning mot underlivet sammenlignet med galopp i roligere tempo kalt «canter, slow dynamic». Høyt galopptempo ga hele tre ganger så høy trykkbelasning som rolig galopp, spesielt når hestesimulatorens rygg var på vei opp, og rytterens kropp bevegde seg ned i salen. De mest erfarne rytterne viste evne til å dempe intensiteten i trykkbelastningen i disse situasjonene¹. 

Selv om deltagerne i studien hadde lik BMI, var rytterne med høyest BMI noe mer beskyttet mot trykkbelasning enn de med lavere BMI. Forskerne peker på at dette kan ha sammenheng med at noen ryttere har mer bløtvev underlivsområdet, og at dette kan dempe trykket som oppstår ved ridning.

Studien hadde noen begrensninger. Blant annet ble ridning i lett sete eller i trav ikke vurdert, og det ble brukt hestestimulator i stedet for ekte hester. Alle deltakerne hadde ridd i minst fem år, så det var ikke mulig til å sammenligne erfarne ryttere med nybegynnere. Samtidig var hensikten med studien å vise hvordan hestens gangarter påvirker de dynamiske belastningene på rytterens bekken¹.

Murer et al. (2023) konkluderte med at de mekaniske kreftene som utøves mot bekkenet under ridning gir høyt trykk i perinealområdet, noe som sannsynligvis kan utløse eller forverre pudendal nevralgi. Samtidig er det fortsatt uklart hvilke mekaniske belastninger, som trykknivå og treningshyppighet, som faktisk forårsaker pudendal nevralgi ved ridning. Denne usikkerheten gjelder også andre idretter som sykling¹.

LES OGSÅ – Synkende fødselstall – personlig valg eller systemsvikt? 

Urogenitale plager og tørre slimhinner i overgangsalderen

Overgangsalder er et begrep som ofte brukes om perimenopause, altså perioden hvor kvinner begynner å oppleve de første tegnene på menopause¹¹. Menopause defineres som tidspunktet når det har gått 12 måneder uten menstruasjon. Den gjennomsnittlige alderen på menopause i Norge er 52-53 år. Tiden etter menopause kalles postmenopause. Begrepet tidlig menopause brukes når menopause inntreffer mellom 40 til 45 år¹¹. 

Nedgangen i østrogenproduksjon både i den perimenopausale perioden og etter menopause kan gi strukturelle og funksjonelle endringer i vevet i kvinners urogenitale system, det vil si i urinveiene, som blære og urinrør, og i kjønnsorganene, som skjeden og vulva^11,12. Disse endringene kan gi symptomer som tørrhet, svie, irritasjon, smerte, tilbakevendende urinveisinfeksjoner, urininkontinens og smertefulle samleier^12,13.

Tørrhet i underlivet kan føre til smerter og ubehag som påvirker daglige aktiviteter, inkludert idrett og fysisk aktivitet¹³.

I følge Potter og Panay (2021) opplever over halvparten av postmenopausale kvinner vaginal tørrhet. Tilstanden er imidlertid ofte underrapportert og mange kvinner med urogenitale symptomer får ikke behandling. Det kan være flere grunner til dette^12,13. 

Noen kvinner kan føle seg flaue eller motvillige til å ta opp plager med tørrhet og ubehag i underlivet hos legen. Mange tror nok at symptomene er normale for alderen, og at man bare må finne seg i dem¹². Kulturelle, religiøse eller samfunnsmessige holdninger kan også gjøre det vanskelig å snakke om slike plager. I tillegg kan mangel på kunnskap om tilgjengelig behandlingsmuligheter hindre kvinner i å søke hjelp¹³.

I tillegg til urogenitale plager og symptomer, påvirker nedgangen av østrogen også mange andre organer i kroppen¹⁴. På helsenorge.no finnes det en oversikt over symptomer som er forbundet med overgangsalder, blant annet blødningsforstyrrelser, hetetokter, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser, leddsmerter, utmattelse og hjertebank¹⁴.

Det finnes effektive behandlingsmetoder for plager i overgangsalderen, blant annet menopausal hormonbehandling (MHT). Det finnes også alternativer som ikke innebærer bruk av hormoner¹¹. For plager som tørrhet og irritasjon i underlivet anbefales blant annet fuktighetsgivende midler og glidemidler^11,13,15. Dette vil bli omtalt senere i artikkelen.

LES OGSÅ – Gror sår raskere hvis man «lufter det»?

Hvordan kan ryttere forebygge smerter i underlivet ved ridning?

Generelle anbefalinger

Det er viktig å oppsøke lege eller gynekolog dersom man har uregelmessige blødninger, vedvarende ubehag eller smerter i underlivet under ridning. Smerter kan ha mange ulike årsaker og ridning kan potensielt utløse eller forverre underliggende tilstander som trenger oppfølging og behandling. 

Hvis aktiviteter, inklusive ridning, gir vedvarende smerter eller skadevirkninger i underlivet, bør man unngå disse, inntil årsaken er klarlagt^,8. 

Det anbefales også å unngå bruk av sterke såper og parfymerte produkter i underlivet³. Bomullsundertøy og løstsittende klær kan bidra til mindre irritasjon³. 

Ved tørre slimhinner i underlivet som gir irritasjon eller smerte, anbefales det å bruke fuktighetsgivende midler eller glidemidler for å redusere friksjon og forebygge irritasjon^11,13,15. Disse finnes på apotek, og man kan spørre fagfolk om råd for riktig bruk.  

Potter og Panay (2021) anbefaler fuktighetsgivende midler med kroppslik (body-similar) sammensetning, i forhold til riktig pH-verdi og innhold av salter (osmolalitet)¹³. Det er anbefales at produktene ikke inneholder skadelige ingredienser som parabener eller visse konserveringsmidler som klorheksidin og Polyquaternium-15. Daglig bruk av slike midler som er tilpasset kroppen, kan ha god effekt med minimalt av bivirkninger¹³. 

Den medisinske veilederen, Metodebok.no nevner at oljer, som matoljer og andre nøytrale oljer kan brukes¹¹, men det gis ingen faste anbefalinger i forhold til varighet eller hyppighet av bruk. Det er samtidig viktig å huske på at produkter som brukes i skjeden har riktig pH-verdi, for å ikke forstyrre den naturlige mikrofloraen¹³. 

Dersom man bruker glidemidler, og samtidig ønsker å bli gravid, er det verdt å nevne at optimal pH for sædcellemotilitet er angitt til 7,2-8,5, mens vaginal pH er mellom 3,8-4,5, slik at det er kan være ulike hensyn som ligger til grunn i forhold til bruk¹³.

Forebygging av smerter og belastning under ridning

Som denne gjennomgangen viser, finnes det foreløpig lite litteratur som omtaler smerter i underlivet ved ridning, og dermed også anbefalinger i forhold til forebygging. Studiene som er omtalt i denne artikkelen, har hatt få deltagere, og det er behov for mer forskning for å få tilstrekkelig kunnskap om hvordan belastninger under ridning kan bidra til smerter hos ryttere. 

Litteraturgjennomgangen viser at ridning blant annet gir trykkbelastning mot perineum, noe som kan være en mulig risikofaktor for utvikling av pudendal nevralgi – en tilstand som også forekommer i andre idretter som sykling. 

Å variere sitsen kan være hensiktsmessig for å unngå sårhet, smerte eller langvarig trykkbelastning på de mest sensitive områdene i underlivet

De fleste ryttere har nok selv en god forståelse av hva som gir mest trykkbelastning, og er vant til at ridning kan medføre forbigående, kortvarige smerter og sårhet. 

Det er vanlig at lange rideturer er mer «slitsomme for baken» enn kortere turer. Mange rytterne kjenner også at lettridning i trav gir mindre trykkbelastning enn nedsittende trav. Lett sete i galopp vil avlaste trykket mot perineum¹. Å variere sitsen kan derfor være hensiktsmessig for å unngå sårhet, smerte eller langvarig trykkbelastning på de mest sensitive områdene i underlivet. 

De som rir mange hester, rir mye eller lenge av gangen kan redusere belastningen ved å begrense sittetiden i salen. Man kan for eksempel å gå ved siden av hesten etter en rideøkt når dette er trygt, mens hesten skritter ned. Dette gir samtidig mindre belastning av hestens rygg, og er dermed en vinn-vinn situasjon for både for hest og rytter.

Det kan være nyttig å vurdere salens utforming, og tilpasning til rytterens bekken. Å velge en sal med mykere sete eller bruke en myk pad kan bidra til å redusere trykkbelastningen mot underlivet⁸. 

Åpenhet om kvinnehelse

Selv om vi lever i et samfunn med  tilgang til mye helseinformasjon, ser det fortsatt ut som mange kvinner vegrer seg for å oppsøke hjelp, be om råd eller snakke åpent om plager og smerter i underlivet^9,13. Forhåpentligvis kan denne artikkelen bidra økt  åpenhet rundt underlivsplager og smerter hos ryttere.

Artikkelen er ikke ment å skape frykt for skader i underlivet ved ridning, men å gjøre relevant informasjon tilgjengelig for dem som trenger det.

Det er finnes fortsatt mange tilstander og symptomer som ikke er omtalt i denne artikkelen. For den som ønsker mer kunnskap, finnes det utfyllende informasjon i litteraturlisten.

Artikkelen er kun ment som generell informasjon og kan ikke erstatte individuell undersøkelse og vurdering hos lege eller gynekolog.

LES OGSÅ – Hest i terapi: Hestens forundelige evne til å fremme helse hos mennesker

LES OGSÅ – Stor studie: Vold og andre belastende opplevelser i barndommen kan øke risikoen for endometriose

 Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto og illustrasjon: Canva/Helsetidsskriftet Eyir

Kategorier:Forskning, Medisin

Stikkord:Bekkenbunnsdysfunksjon, Idrettsmedisin, Kronisk smerte, Kvinnehelse, Menopausal hormonbehandling, Menopause, MHT, Overgangsalder, Parabener, Perimenopause, Postmenopause, Pudendal nevralgi, Rytter-perineum, Urogenitale plager, Vulvasmerter, Vulvodyni