Vi bombarderes stadig med råd om hva vi bør foreta oss for å ivareta helsen slik at man kan leve lange lykkelige liv. Ofte handler det om å spise sunnere, trene mer, stresse mindre og sove mer. Men det er nok ikke like ofte du får råd om å fotografere en solnedgang, synge i bilen på vei til jobb, gå på teater eller ta deg en tur på musikkfestival eller operaen for å bedre helsen din.

Over de siste par tiårene har det vært økt vitenskapelig interesse for bruk av kunst og kreativitet som helsefremmende middel. Resultatene viser at kunst og kreativitet kan ha betydelige positive effekter på helse og velvære.

En gjennomgang av over 900 publikasjoner i perioden 2000 til 2019, fant en rekke helsefremmende faktorer knyttet til kreativitet og kunst. Litteraturgjennomgangen ble ledet av Daisy Fancourt og resultatene ble publisert i en omfattende WHO-rapport.

Kreative aktiviteter kan bidra til emosjonell regulering, økt mestringstro, gi økt kognitivt stimulering og læring

Kreativitet omfatter en rekke aktiviteter rettet mot kunst, litteratur og kultur. Eksempler på slike aktiviteter er blant annet musikk, dans, sang, skuespill, tegning, maling, fotografi, skriving, lesing, design, besøke litteraturfestivaler, konserter og teater. 

Kreativt engasjement omfattes derfor både av aktiv deltagelse – å skape selv, eller reseptiv deltagelse, altså kunstnerisk eller kulturell opplevelse.

Kreativitet, kunst og livskvalitet

Kreativitet kan utløse flere positive psykologiske og fysiologiske responser. Det kan også påvirke atferd og fremme sosiale bånd. 

Kreative aktiviteter kan bidra til emosjonell regulering, økt mestringstro, gi økt kognitivt stimulering og læring. Det kan lede til mindre ensomhet og isolasjon, redusere hormonell stressrespons, bedre immunfunksjon, og lede til helsebringende atferd. 

Deltagelse i samfunnsaktiviteter som kunst og håndverk har vist seg å forbedre generell selvopplevd helse og trivsel. 

Det finnes omfattende forskningslitteratur som viser hvordan deltagelse i kunstrelaterte aktiviteter kan styrke subjektiv livskvalitet. Dette inkluderer positive følelser i hverdagen, livsstiltilfredshet og opplevelse av mening, kontroll, autonomi og hensikt i livet. 

For eksempel har studier av spesifikke kunstintervensjoner, som sang, tromming i gruppe, kunst, håndverk, tryllekunst, dans, daglig fotografering og besøk til steder med kulturminner, vist en økning i både individuell og sosial livskvalitet.

Disse fordelene er observert både hos personer som frivillig deltar i slike aktiviteter, og hos dem som blir henvist av helse- eller sosialpersonell. 

Ytterlige studier har også identifisert positive effekter på vitalitet, fornyelse, motstandskraft og livskvalitet.

…kunst kan fremme prososial atferd, en delt opplevelse av mestring, fysisk koordinasjon, delt oppmerksomhet, felles motivasjon og gruppeidentitet

Disse reaksjonene oppstår sannsynligvis fordi kreativ deltagelse påvirker tanker og følelser, og bidrar til å bygge relasjoner.

Andre studier som undersøker kunst som en naturlig del av hverdagen, har funnet langsiktige sammenhenger mellom kunstengasjement og velvære gjennom livsløpet, inkludert deltagelse i musikkgrupper og besøk på kulturelle arenaer.

Bemerkelsesverdig er det at de positive effektene på velvære ved regelmessig kunstengasjement kan observeres allerede i førskolealder. Hos voksne ser fordelene ut til å gjelde både for generell livskvalitet og for trivsel på arbeidsplassen.

LES OGSÅ – Hverdagsglede – «fem om dagen» for mental helse og sykdomsforebygging 

Kreativitet, musikk og sosiale bånd

Det er bred konsensus i litteraturen om kunstens, og spesielt musikkens potensielle  evolusjonære rolle i å styrke sosiale bånd. Til støtte for disse teoriene viser forskning at kunst kan fremme prososial atferd, en delt opplevelse av mestring, fysisk koordinasjon, delt oppmerksomhet, felles motivasjon og gruppeidentitet.

For musikk spesielt, har eksperimentelle studier vist at individuelle sangøkter, både i små og store grupper, påvirker egenopplevd sosial tilknytning, sosial atferd og kjærlighetshormonet oksytocin. Dette indikerer at musikk kan fremme sosial tilhørighet raskere enn andre sosiale aktiviteter.

Kreativitet, fysisk aktivitet og helsefremmende atferd

Det finnes lovende, foreløpige funn fra enkeltstående observasjonsstudier som tyder på at personer som engasjerer seg i kunst, har større sannsynlighet for å leve sunnere liv. Dette inkluderer en tendens til å spise sunnere og være mer fysisk aktiv, uavhengig av sosioøkonomisk status og sosial kapital. 

Flere studier viser psykologiske og fysiologiske fordeler ved å lytte til musikk under høyintensiv trening. En rekke faktorer ligger til grunn for dette. Musikalske rytmer fører til synkronisering av hjernebølger og aktiverer hjerneområder som utløser muskelbevegelser. Musikk kan stimulere steroidhormonrespons og hemme visse fysiologiske tilbakekoplingssignaler som anstrengelse og tretthet, og støtte opp under positive emosjonelle tilstander som øker lykke og optimisme. 

Når kreativitet får plass i skoler, lokalmiljøer, helsetjenester og eldreomsorg, handler det ikke bare om luksus og pynt, men om folkehelse, livskvalitet og sosial bærekraft

Danseaktiviteter har vist seg å forbedre kroppssammensetningen, herunder kroppsmasseindeks, total fettmasse og blodbiomarkører som kolesterol, triglyserider og markører for oksidativt stress. Dans kan også forbedre balanse og muskel- og skjelett funksjon.

Ulike uttrykksformer og ulike aktiviteter bidrar på forskjellige måter til bedre helse og velvære. 

Helsefremmende kultur på samfunnsnivå

Kreativitet bør ikke bare være et individuelt prosjekt. WHO-rapporten peker på at kreativitet, kunst og kulturell deltagelse har størst helsefremmende potensial når det er tilgjengelig for flere, uavhengig av økonomi, utdanning eller funksjonsnivå. Derfor peker rapporten på at samfunnet og myndigheter har et ansvar for å legge til rette for lavterskeltilbud, kulturelle møteplasser og rom for skapende aktiviteter i hverdagen. 

Når kreativitet får plass i skoler, lokalmiljøer, helsetjenester og eldreomsorg, handler det ikke bare om luksus og pynt, men om folkehelse, livskvalitet og sosial bærekraft.

LES OGSÅ – Jakten på lykken – en tapt kunst eller uoppdaget mulighet?

LES OGSÅ – Den tredje epidemien: Livstrøtthet og utbrenthet i det moderne samfunnet

Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto: Christian Agbede/Canva/Helsetidsskriftet Eyir

Kategorier:Artikler, Folkehelse

Stikkord:Dans, Helse, Helsefremmende kultur, Kreativitet, Kultur, Kunst, Livsglede, Livskvalitet, Lykke, Mental helse, Moderne kultur, Musikk, Psykososial helse