Mozzie Marvati er fastlege og har raskt markert seg som en tydelig stemme og viktig samfunnsdebattant. Mens noen liker å rette pekefingeren mot individet i sykemeldingsdebatten, sørger Mozzie Marvati for at vi får nyanserte perspektiv på de rammebetingelser det moderne mennesket i Norge lever under. Legen peker på at høy rente og økonomisk stress kan være med å bidra til økte helseproblemer i befolkningen.

Kan økt sykefravær ha sammenheng med økt økonomisk stress?

I ett innlegg på Facebook publisert 27. januar skriver lege Marvati at stadig flere lever i en form for økonomisk beredskap, hvor helt vanlige liv krever enorm innsats over lang tid. Råd om stressmestring og livsbalanse kan ikke kompensere for samfunnsmessige faktorer som bidrar til uhelse. Det må i stor grad løses på et politisk nivå.

…økonomisk stress er en godt kjent risikofaktor for både psykiske plager, søvnproblemer, smerter og utmattelse

I tillegg til selve innlegget, fordyper Marvati sine perspektiver i kommentarfeltet. Han skriver at det er verdt å merke seg at sykefraværet har økt i samme periode som renta har steget kraftig. Dermed har økonomien for mange husholdninger blitt betydelig strammere. Han legger til at det ikke nødvendigvis betyr at «rente gir sykemelding» direkte, men at økonomisk stress er en godt kjent risikofaktor for både psykiske plager, søvnproblemer, smerter og utmattelse. 

Når folk må jobbe mer for å dekke høyere faste utgifter, og det samtidig ikke er rom for økonomisk restitusjon, øker belastningen på kroppen. Dette øker risikoen for at folk blir syke. Mozzie Marvati skriver at dette er helt grunnleggende stressfysiologi, og handler ikke om moral eller fravær av arbeidsvilje. 

Videre konkluderer han med at det er fullt mulig at økt sykefravær ikke bare handler om arbeidsmoral eller «svakere generasjoner», men om en stadig tyngre økonomisk hverdag. Når presset øker, sprekker flere, skriver fastlegen.

LES OGSÅ – Det særnorske utenforskapet: Myte eller realitet?

Sykemeldingsdebatten trenger flere nyanser – ikke pekefinger

Det ble nylig publisert resultater fra en studie, ledet av Folkehelseinstituttet (FHI), som viste et betydelig høyere antall konsultasjoner i primærhelsetjenesten i 2024 enn det som var forventet. Blant annet utgjorde utmattelse, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker og psykiske plager noen av de tilstandene som i størst grad bidro til økning i konsultasjoner hos fastlege.

FHI var klar på at man ikke kan fastslå noen årsakssammenhenger til økningen, og det er fornuftig å anta at en slik økningen skyldes flere faktorer. Samtidig kan man undre seg over hvordan økt økonomisk press kan ha bidratt til denne utviklingen?

Høy rente, økt prisvekst og økte husholdningsutgifter er ikke den eneste forklaringen, men det forklarer mye

Det er derfor viktig å lytte til helsepersonells perspektiv i debatten om sykefravær. Debatten trenger nyanser, og ikke pekefinger. Vi må unngå psykologisering – det vil si at vi uvitende gir individers motivasjon, vilje og arbeidsmoral skylda for strukturelle og samfunnsmessige betingelsene som potensielt gjør oss utslitte eller syke. Vi lever ikke i et vakuum, men påvirkes av vår daglige samhandling med verden rundt oss.

Høy rente, økt prisvekst og økte husholdningsutgifter er ikke den eneste forklaringen, men det forklarer mye.

Nedenfor gjengis Mozzie Marvati Facebook-innlegg i sin helhet, publisert med tillatelse.

Renten må ned. Skatten må legges om. Folk må få puste

Det er på tide å snakke ærlig om hvordan det faktisk føles å leve i Norge nå. Ikke i makrotall og budsjettdokumenter, men i hverdager, søvn og kropper. For dette handler ikke bare om økonomi. Det handler om hvorvidt folk har nok trygghet til å leve normale liv.

Mens Sverige, Danmark, Finland og etter hvert også Storbritannia har beveget seg mot lavere renter ned mot 1,6%, holder Norge igjen. Samtidig har vi en av de høyeste husholdningsgjeld-til-inntekt-ratene i Europa. Hvem er det egentlig politikerne mener skal bære belastningen mens vi «venter og ser»? Og hvor mye skal vanlige familier tåle før noen innrømmer at dette også er et helseproblem?

Som lege ser jeg konsekvensene hver uke. Foreldre som ikke sover. Mennesker som lever med konstant indre uro. Pasienter som forteller at de går på jobb selv når de er syke, ikke fordi de mangler rettigheter på papiret, men fordi fravær betyr tap av vakter, tillegg eller framtidig trygghet på jobb. Når økonomien allerede er stram, oppleves selv korte avbrudd som risikable. Når var sist du kjente at du faktisk hadde økonomisk ro i kroppen?

For mange familier er to fulltidsinntekter ikke lenger et valg, men et krav. Boliglån, strøm, barnehage, mat og transport spiser opp nesten alt før man rekker å tenke på hvile, helse eller tid med barna. Hvor mange av dere hadde egentlig valgt å jobbe litt mindre og leve litt langsommere, hvis dere faktisk hadde hatt råd til det? Hvor mange hadde gått ned til 60-80 prosent hvis det ikke betydde økonomisk fallhøyde?

Og så kommer det vi sjelden snakker helhetlig om: den totale skatte- og avgiftsbelastningen. Norge liker å fortelle at vi har moderat inntektsskatt, men staten tar ikke bare penger via lønnsslippen. Den tar gjennom MVA på nesten alt du kjøper, gjennom særavgifter, bompenger, kommunale gebyrer og gjennom arbeidsgiveravgift som gjør arbeidskraft dyr. Når du legger alt dette sammen, ligger Norge helt i toppen internasjonalt når det gjelder hvor stor del av verdiskapingen som går tilbake til det offentlige. Føler du at du faktisk får økonomisk handlingsrom igjen etter at alt er betalt?

Samtidig har vi bygget et skattesystem som i praksis straffer ekstra innsats mer enn det belønner den. Trinnskatten slår inn tidlig, og mange opplever at overtid og ekstra vakter gir langt mindre igjen enn forventet. Parallelt er det skattemessig gunstigere å plassere penger i eiendom og passiv kapital enn å investere i produktiv virksomhet. Hva slags signal sender vi egentlig når det lønner seg mer å eie enn å bidra? Og hvorfor er det alltid arbeidsfolk som må «ta ansvar», mens formue i stor grad skjermes?

Også matpolitikken sier mye om prioriteringene våre. Sunn mat er ofte dyrere enn ultraprosessert ferdigmat, samtidig som vi bruker enorme summer på å behandle livsstilssykdommer. Hvor mange har stått i butikken og valgt det billigste, selv om dere vet at det ikke er det beste for helsa? Og hvorfor i all verden har vi fortsatt moms på mat som forebygger sykdom?

Dette handler i bunn og grunn ikke om ideologi, men om biologi. Menneskekroppen er ikke laget for å leve i konstant økonomisk beredskap. Når nervesystemet står i alarm over tid, kommer utmattelsen, smertene, søvnproblemene og angsten. Dette er ikke tegn på at folk har blitt svakere. Det er helt normale reaksjoner på langvarig press. Vi kan ikke coache oss ut av strukturelle problemer.

Alt dette skjer i et land med et oljefond på rundt 20 989 453 446 842 kroner. Vi har enorm kollektiv rikdom, samtidig som mange vanlige familier mangler marginer i hverdagen. Vi har valgt en modell der staten bygger formue, mens folks handlingsrom krymper. Synes du det er rimelig? Eller burde noe av denne tryggheten også finnes i vanlige hjem, ikke bare i statsregnskapet?

Så la meg spørre rett ut: Hva er det politikerne har gjort, eller ikke gjort, som gjør hverdagen din tyngre? Hva skulle du ønske du hadde råd til, mer tid med barna, mindre jobb, bedre helse, mindre konstant stress? Og hvem opplever du faktisk tar disse spørsmålene på alvor?

Når pasientene mine spør hvorfor de ikke orker mer, kunne jeg snakket om livsbalanse og stressmestring. Men sannheten er at ingen teknikk i verden kan kompensere for et system der helt vanlige liv krever ekstrem innsats over lang tid. Nordmenn er ikke blitt skjørere. Rammebetingelsene er blitt hardere. Og det er politiske valg, ikke naturlover.

LES OGSÅ – Den tredje epidemien: Livstrøtthet og utbrenthet i det moderne samfunnet

 Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto: José Martín Ramírez Carrasco

Kategorier:Arbeidsliv, Folkehelse, Nyheter

Stikkord:Arbeidsliv, Økonomi, Helse, Moderne kultur, Psykiske plager, Samfunnsmedisin, Sosial patologi, Stress, Sykdom, Sykefravær, Utmattelse