Flertallet i Norge er tilfredse med livet. Samtidig kommer noen grupper dårligere ut. Økonomisk utrygghet er en viktig årsak til denne variasjonen.

God livskvalitet gir god helse

God livskvalitet er et viktig mål i seg selv. I tillegg påvirker det helse, hvor lenge vi lever, familie, jobb og samfunnet. Derfor er det også et viktig mål i folkehelsearbeid, ifølge Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Livskvalitet er ikke bare opp til hvert enkelt menneske. Det skapes gjennom et samspill av mange ting, som samfunnsforhold, sosiale relasjoner, kultur, biologiske forhold og psykologi.

Livskvaliteten har sunket noe i Norge de siste årene

Mellom én og 1,3 millioner mennesker i Norge oppga lav livskvalitet i perioden 2020 – 2025. Det tilsvarer mellom 24 og 28 prosent av befolkningen. 

Trang økonomi, arbeidsledighet, uførhet, og svekket fysisk og psykisk helse trekkes frem som viktige årsaker. Personer med funksjonsnedsettelser er også mer utsatt for dårlig livskvalitet. 

Også blant unge rapporteres en nedgang i livskvalitet. Stress, bekymringer, økonomiske utfordringer og endringer i sosiale relasjoner ser ut til å spille en rolle.

Norge har tradisjonelt ligget høyt på internasjonale målinger av livstilfredshet, sammen med de øvrige nordiske landene. De siste årene har likevel snittet falt, særlig på grunn av lavere livskvalitet blant unge. 

LES OGSÅ – Hverdagsglede – «fem om dagen» for mental helse og sykdomsforebygging 

Yngre rapporterer lavere livstilfredshet enn eldre

For et par tiår siden rapporterte ungdom og unge voksne mellom 15 og 39 år relativt høy livskvalitet. Det bildet har endret seg, viser Folkehelserapporten. Denne utviklingen er ikke unik for Norge. Lignende trender er observert i USA, Canada og Sverige.

Opplevelsen av økonomisk trygghet har stor betydning for livskvalieten

Økt stress, mindre hvile og lavere tilfredshet med økonomiske og materielle forhold trekkes frem som mulige forklaringer – spesielt sammenlignet med den eldre delen av befolkningen.

Årsakene til nedgangen i livskvalitet er uklare, men trolig sammensatte. Analysene i rapporten peker på økonomiske og sosiale endringer, økt digitalisering og omfattende bruk av sosiale medier som mulige forklaringer.

Økonomisk og sosial ulikhet gir dårligere livskvalitet

Mye tyder på en sammenheng mellom økonomiske forhold og opplevd livskvalitet.

God økonomi, utdanning og yrkesstatus og trygghet i nærmiljøet er viktig. Særlig gir skillet mellom dem som opplever økonomien som lett og dem som sliter, utslag i livstilfredshet.

Sosiale og psykiske belastninger ser ut til å samle seg i enkelte deler av befolkningen, ofte der levekårene er dårligere. Personer som opplever utenforskap på grunn av dårlig økonomi, helseproblemer, uførhet, arbeidsledighet eller ensomhet har det dårligere.

Med andre ord har opplevelsen av økonomisk trygghet stor betydning for livskvalieten. 

LES OGSÅ – FHI: Luftveisinfeksjoner, utmattelse og psykiske plager har gitt betydelig økning i fastlegekonsultasjoner

Hvordan styrke og jevne ut livskvaliteten i befolkningen?

Folkehelseinstituttet mener tiltak som reduserer sosial og økonomisk ulikhet er avgjørende. Å beskytte befolkningen mot langvarige belastninger kan styrke livskvaliteten i befolkningen.

I rapporten understrekes det at utviklingen bør følges nøye. Tiltak som gir økonomisk trygghet, inkluderende skoler og arbeidsplasser, samt flere sosiale møteplasser og meningsfulle aktiviteter, bør ifølge FHI ha høy prioritet.

Artikkelen er oppdatert 2. april 2026.

LES OGSÅ – Fastlege Mozzie Marvati: Nordmenn er ikke blitt skjørere. Rammebetingelsene er blitt hardere

LES OGSÅ – Mer livsglede og bedre helse med kunst og kreativitet

 Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto: Guilherme Stecanella 

Kategorier:Folkehelse, Nyheter

Stikkord:Arebidsledighet, Økonomi, Økonomisk stress, FHI, Folkehelse, Forskning, Livskvalitet, Mental helse, Samfunn, Samfunnsøkonomi, Samfunnsmedisin, Sosial eksklusjon, Sosial patologi, Sosial ulikhet