Majoriteten i Norge er tilfredse med livet, viser Folkehelserapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Samtidig kommer noen grupper dårligere ut, og livskvaliteten er ujevnt fordelt i befolkningen.

God livskvalitet gir god helse

God subjektiv livskvalitet er både et mål i seg selv, og avgjørende for helse, levealder, familie-, arbeids- og samfunnsliv. Derfor har god livskvalitet blitt et sentralt mål i folkehelsearbeidet, fremkommer det i rapporten. 

Kjernen i god eller dårlig livskvalitet handler ikke bare om individuelle forhold. Livskvalitet oppstår i et komplekst samspill mellom strukturelle, sosiale, kulturelle, biologiske og psykologiske faktorer. 

Livskvaliteten har sunket noe i Norge de siste årene

Anslag tyder på at mellom 1 million og 1,3 millioner personer i Norge rapporterer lav livskvalitet i perioden 2020 – 2025. Dette utgjør mellom 24 og 28 prosent av befolkningen. 

Trang økonomi, arbeidsledighet, uførhet, redusert psykisk eller fysisk helse og funksjonsnedsettelser rapporteres som risikofaktorer for dårlig livskvalitet. Unge opplever også i økende grad dårligere livskvalitet, hvor stress, bekymring, økonomiske faktorer og sosiale relasjoner synes å medvirke.

Norge har over tid, sammen med de andre nordiske landene, ligget høyt i internasjonale rangeringer av livstilfredshet. Men de siste årene har livskvaliteten sunket i Norge, og falt på de internasjonale rangeringene, spesielt som følge av lavere livskvalitet blant unge. 

LES OGSÅ – Hverdagsglede – «fem om dagen» for mental helse og sykdomsforebygging 

Yngre rapporterer lavere livstilfredshet enn eldre

For ett par tiår siden var livskvaliteten blant ungdom og yngre voksne i alderen 15 til 39 år relativt høyt. Dette mønsteret har imidlertid endret seg, ifølge Folkehelserapporten. 

Men denne trenden er ikke unik for Norge. Disse observasjonene er også gjort i land som USA, Canada og Sverige. Dette synes å ha sammenheng med økt stress, mindre hvile og lavere tilfredshet med økonomiske og materielle betingelser, sammenlignet med eldre i befolkningen.

De bakenforliggende årsakene er likevel usikre og sannsynligvis sammensatte. Rapportens analyser tyder på at utviklingen kan ha en sammenheng med økonomiske og samfunnsmessige endringer, økt digitalisering og utstrakt bruk av sosiale medier. 

Sosioøkonomiske forhold og sosiale ulikhet som risikofaktor for dårligere livskvalitet

Mye tyder på systematisk sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og subjektiv livskvalitet. Sosioøkonomiske faktorer som synes å spille en sentral rolle i opplevd livskvalitet er økonomiske ressurser, utdanning og yrkesstatus. I tillegg er opplevd trygghet i nærmiljøet betydningsfullt når det anslås forskjeller i subjektiv livskvalitet.

I Norge ses en klar sammenheng mellom inntekt og livstilfredshet. Det er spesielt forskjellen mellom dem som opplever sin subjektive økonomiske situasjon som «svært lett» og «svært vanskelig», som viser størst effekt på opplevd livskvalitet. 

I tillegg har sosiale og psykiske belastninger og dårligere levekår en tendens til å hope seg opp i enkelte befolkningsgrupper

Det kan være utfordrende å tolke årsakssammenheng mellom livskvalitet og økonomiske forhold, meldes det i rapporten. Mistrivsel og psykiske plager kan skyldes at vanskelig økonomi påvirker sinnstilstanden, men det kan også være motsatt – at mistrivsel og psykiske vansker bidrar til negativ vurdering av egen økonomiske situasjon. Data indikerer at denne påvirkningen går begge veier.

Likevel, uavhengig av årsaksforhold har sosioøkonomiske forhold betydning for livskvalitet, hvor opplevelsen av økonomisk trygghet ser ut til å ha særlig betydning. 

I tillegg har sosiale og psykiske belastninger og dårligere levekår en tendens til å hope seg opp i enkelte befolkningsgrupper. Dette handler spesielt om faktorer som fører til utenforskap og eksklusjon: dårlig økonomi, dårlig helse, uførhet eller arbeidsledighet og ensomhet.

Disse risikofaktorene kan føre til en stor og vedvarende reduksjon i livskvalitet. Tiltak som reduserer sosial ulikhet, økonomisk marginalisering og kroniske belastninger kan derfor ha stor betydning for livskvaliteten i befolkningen. 

LES OGSÅ – FHI: Luftveisinfeksjoner, utmattelse og psykiske plager har gitt betydelig økning i fastlegekonsultasjoner

Hvordan styrke og jevne ut livskvaliteten i befolkningen?

Den betydelige skjevfordelingen av livskvalitet understreker behovet for å følge utviklingen nøye frem i tid, skriver FHI avslutningsvis i rapporten.

Det finnes også forslag til tiltak som kan styrke og jevne ut livskvaliteten i befolkningen. Dette innebærer å fremme trygge økonomiske rammebetingelser, inkluderende barnehager, skoler og arbeidsplasser. I tillegg er meningsfulle aktiviteter og sosiale møteplasser grunnleggende forutsetninger for god livskvalitet. FHI understreker at tiltak som styrker disse forholdene derfor bør gis høy prioritet.

LES OGSÅ – Fastlege Mozzie Marvati: Nordmenn er ikke blitt skjørere. Rammebetingelsene er blitt hardere

LES OGSÅ – Mer livsglede og bedre helse med kunst og kreativitet

 Gi gjerne beskjed hvis du finner noen feil i innlegget.

Foto: Guilherme Stecanella 

Kategorier:Folkehelse, Nyheter

Stikkord:Arebidsledighet, Økonomi, FHI, Folkehelse, Forskning, Livskvalitet, Mental helse, Samfunn, Samfunnsøkonomi, Samfunnsmedisin, Sosial eksklusjon, Sosial patologi, Sosial ulikhet