Atrieflimmer – En global epidemi som rammer hard. Kan det forebygges?

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen hos voksne og regnes som en global epidemi. Men hva øker risikoen for atrieflimmer, og kan det forebygges?

Atrieflimmer er en global epidemi

Det antas at så mange som 33,5 millioner mennesker rammes globalt. I Norge er det anslagsvis mellom 100 000 til 150 000 som har denne hjertesykdommen, kanskje flere.

Forskere frykter at tallet kan fordobles i løpet av de neste 30 årene. Sykdommen belaster derfor mange personer og samfunnet sterkt, og har ikke fulgt samme nedgangen som hjerteinfarkt. Folkehelseinstituttet er usikker på årsaken.

Er atrieflimmer så farlig?

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse, og er en av de vanligste hjertesykdommene hos voksne. De elektriske signalene i forkamrene fungerer ikke slik de skal, og hjerterytmen kan forstyrres. Det kan gi rask og uregelmessig puls, og mange opplever hjertebank. 

Hvis atrieflimmer gjør at hjertet ikke pumper så effektivt som det bør, kan det gi plagsomme symptomer som utmattelse, tretthet, og nedsatt yteevne. Dette kan gi redusert livskvalitet.

Atrieflimmer regnes ikke nødvendigvis som en farlig tilstand på kort sikt, så fremst hjerterytmen er akseptabel. 

Men tilstanden kan gi alvorlige følger som blodpropp og hjerneslag, og mange trenger derfor blodfortynnende medisiner. Hvis man er over 65 år, har høyt blodtrykk eller andre hjertesykdommer bør man være spesielt oppmerksom.

Atrieflimmer øker også sårbarheten for hjertesvikt og omvendt. Disse to tilstandene henger ofte sammen. Enkelte ganger kan atrieflimmer også være direkte livstruende. 

Hjertearytmien er forbundet med en tidligere død. I enkelte tilfeller kan sykdommen gi over tre ganger så høy dødelighet sammenlignet med de som ikke har tilstanden. 

Hva kan øke risikoen for atrieflimmer? 

Økende alder er den viktigste sårbarhetsfaktoren og risikoen dobles hvert tiår. Men det er heldigvis sjeldnere med atrieflimmer hos yngre personer under 50 år. 

Kjente risikoer for atrieflimmer er høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og genetikk. Medfødt hjertefeil og andre underliggende hjertesykdommer er også vanlige årsaker.

Livsstil har betydning. Inaktivitet, overvekt, røyking og høyt inntak av alkohol kan øke sårbarheten. 

Sosiale belastninger, samlivsstatus og lignende kan spille inn. Det samme gjelder for psykiske lidelser, som angstlidelse, depressive lidelser og posttraumatisk stress syndrom (PTSD). 

Søvnforstyrrelser som søvnapné og andre søvnproblemer er også forbundet med høyere risiko for å få atrieflimmer. 

Livsstilsendringer og nasjonale tiltak kan forebygge utvikling av atrieflimmer

Atrieflimmer og andre hjertesykdommer kan i noen tilfeller forebygges.

Atrieflimmer har høyest forekomst hos eldre og en aldrende befolkning øker presset på samfunnet. I tillegg er søvnproblemer, overvekt og inaktivitet svært utbredt.

Helsedirektoratet anser søvnvansker som en folkehelseutfordring hvor én av tre voksne sliter med søvn ukentlig. Samtidig er det en urovekkende vektøkning i hele befolkningen. Overvekt er betydelig høyere blant dem med dårligere levekår, og økningen er størst blant de yngste aldersgruppene.

Forebygging er derfor viktig – ikke bare for den enkelte, men også på samfunnsnivå. 

Det er godt kjent at livsstilsendringer kan bidra til å forebygge flere skumle sykdommer. Norge har nasjonale tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdom, som for eksempel kostråd, blodtrykksmåling i kommunen (fastlege), røykestopp-programmer, frisklivsresept og SOVno-anbefalinger for søvnforstyrrelser. 

Foreløpig er det ingen nasjonale screeningprogrammer for atrieflimmer i Norge. Men det pågår en studie som heter NORSCREEN, med cirka 50 000 deltakere over 65 år. Studien tester en norskutviklet hjertesensor og app for digital selvscreening hjemme for tidlig oppdagelse av atrieflimmer. Resultatene er forventet i 2027–2028.

Innlegget er oppdatert 22. april 2026.

LES OGSÅ – Lite søvn kan øke risikoen for atrieflimmer 

LITTERATUR

Ball J, Carrington MJ, McMurray JJ, Stewart S. Atrial fibrillation: profile and burden of an evolving epidemic in the 21st century. Int J Cardiol 2013;167:1807-1824 [PubMed]

Engdahl J, Løchen ML, Schuster P. et al. The NORwegian atrial fibrillation self-SCREENing (NORSCREEN) trial: rationale and design of a randomized controlled trial. Europace. 2024 Oct 3;26(10):euae228. [PubMed]

Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karrapporten 2022. Oslo: FHI; 2022. Tilgjengelig fra: fhi.no

Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karsykdommer. Folkehelserapporten 2022. Oslo: FHI; 2022. Tilgjengelig fra: fhi.no

Helsedirektoratet. Søvn og søvnvansker. Oslo 2017: Helsedirektoratet. Hentet fra: helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne [Internet]. Nasjonale retningslinjer for primæhelsetjenesten. 5-1735 Nasjonale faglige retningslinjer Oslo. Hentet fra helsedirektoratet.no

Kjerpseth, LJ., Igland, J., Selmer, R., Ellekjær, H., Tveit, A., Berge, T., Kalstø, M., et al. Prevalence and incidence rates of atrial fibrilation in Norway 2004-2014. BMJ journals. 2021; 107(3):201-07. [PubMed]

Legemiddelhandboka. Hjerte- og karsykdommer. Tilgjengelig fra: legemiddelhåndboken.no

Lippi G, Sanchis-Gomar F, Cervellin G. Global epidemiology of atrial fibrillation: An increasing epidemic and public health challenge. Int J Stroke. 2021 Feb;16(2):217-221. [PubMed]

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsedirektoratet, 2024. Tilgjengelig fra: helsedirektoratet.no

Nasjonal anbefaling for søvnforstyrrelser (SOVno). Haukeland universitetssykehus, 2025. Tilgjengelig fra: helse-bergen.no

Nye metoder. Forslag: Screening for atrieflimmer. Oslo: Beslutningsforum; 2023. Tilgjengelig fra: nyemetoder.no

Sagris M, Vardas EP, Theofilis P, Antonopoulos AS, Oikonomou E, Tousoulis D. Atrial Fibrillation: Pathogenesis, Predisposing Factors, and Genetics. International Journal of Molecular Sciences. 2022; 23(1):6. [PubMed]

Skjølsvik, ET: Atrieflimmer: Epidemiologi, patofysiologiske mekanismer og behandlingsalternativer. Hjerteforum. 2022; 2(35);66-82. Tilgjengelig fra: legeforeningen.no

Universitetet i Tromsø. Kan fysisk aktivitet beskytte hjertet mot atrieflimmer? Tromsø: UiT Norges arktiske universitet; 2022. Tilgjengelig fra: uit.no

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Helsedirektoratet, 2023. Tilgjengelig fra: helsedirektoratet.no

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Myriams-Fotos / Pixabay



Kategorier:Artikler, Folkehelse, Medisin

Stikkord:, , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar