Atrieflimmer er den vanligste hjertesykdommen hos voksne og regnes som en global epidemi. Men hva øker risikoen for atrieflimmer, og kan det forebygges?

Atrieflimmer er en global epidemi

Det antas at så mange som 33,5 millioner rammes globalt. I Norge er det anslagsvis mellom 100 000 til 150 000 som har denne hjertesykdommen, kanskje flere.

Forskere frykter at tallet kan fordobles i løpet av neste tre tiårene. Sykdommen belaster derfor både mange personer og samfunnet sterkt.

Er atrieflimmer så farlig?

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse. Forenklet sett er det en form for elektrisk  «kaos» i hjertets forkamre. Det kan gi rask og uregelmessig puls, og mange opplever hjertebank. 

Hvis atrieflimmer gjør at hjertet ikke pumper så effektivt som det bør, kan det gi plagsomme symptomer som utmattelse, tretthet, og nedsatt yteevne. Dette kan gi redusert livskvalitet.

…tilstanden kan gi alvorlige følger som blodpropp og hjerneslag

Atrieflimmer regnes ikke nødvendigvis som en farlig tilstand på kort sikt, så fremst hjerterytmen er akseptabel. 

Men tilstanden kan gi alvorlige følger som blodpropp og hjerneslag, og mange trenger derfor blodfortynnende medisiner. Hvis man er over 65 år, har høyt blodtrykk eller andre hjertesykdommer bør man være spesielt oppmerksom.

Atrieflimmer øker også sårbarheten for hjertesvikt og omvendt. Disse to tilstandene henger ofte sammen. Enkelte ganger kan atrieflimmer også være direkte livstruende. 

Hjertearytmien er forbundet med en tidligere død. I enkelte tilfeller kan sykdommen gi over tre ganger så høy dødelighet sammenlignet med de som ikke har tilstanden. 

Hva kan øke risikoen for atrieflimmer? 

Økende alder er den viktigste sårbarhetsfaktoren og risikoen dobles hvert tiår. Men det er heldigvis sjeldnere med atrieflimmer hos yngre personer under 50 år. 

Kjente risikoer for atrieflimmer er høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og genetikk. Medfødt hjertefeil og andre underliggende hjertesykdommer er også vanlige årsaker.

Livsstil har betydning. Inaktivitet, røyking og høyt inntak av alkohol øker sårbarheten. 

Sosiale belastninger, samlivsstatus og lignende kan spille inn. Det samme gjelder for psykiske lidelser, som angstlidelse, depressive lidelser og posttraumatisk stress syndrom (PTSD). 

Søvnforstyrrelser som søvnapné og andre søvnproblemer er også forbundet med høyere risiko for å få atrieflimmer. 

Livsstilsendringer og nasjonale tiltak kan forebygge utvikling av atrieflimmer

Atrieflimmer kan i mange tilfeller forebygges. Ved å gjøre livsstilsendringer, forebygger man i tillegg flere andre skumle sykdommer.

Helsedirektoratet anser søvnvansker som en folkehelseutfordring hvor én av tre voksne sliter med søvn ukentlig. Samtidig er det en urovekkende vektøkning i hele befolkningen. Overvekt er betydelig høyere blant dem med dårligere levekår, og økningen er størst blant de yngste aldersgruppene.

Både søvnproblemer, overvekt, inaktivitet og atrieflimmer er svært utbredt. Forebygging er derfor viktig – ikke bare for den enkelte, men også på samfunnsnivå. 

Screeningprogram, kampanjer for å forebygge høyt blodtrykk og inaktivitet sammen med lavere matmoms på hjertevennlig mat, eller andre sosialøkonomiske tiltak kan bidra til å bremse utviklingen.

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Myriams-Fotos / Pixabay

Kategorier:Artikler, Folkehelse, Medisin

Stikkord:Atrieflimmer, Høyt blodtrykk, Hjerte- og karsykdom, Hjerterytmeforstyrrelse, Hjertesvikt, Livstilssykdommer, Overvekt, Søvnapné, Søvnproblemer, Sykdomsforebygging