Det er godt kjent at søvn har betydning for helsa. Forskning undersøker nå om søvnmønster og søvnlengde kan påvirke risikoen for atrieflimmer.

Usikkerhet om atrieflimmer

Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse og kan føre til hjerneslag, hjertesvikt, dårligere livskvalitet og tapte leveår. Det er spesielt eldre som rammes mest.

Godt kjente risikofaktorer for atrieflimmer er økende alder, høyt blodtrykk, overvekt og kardiovaskulær sykdom.

Atrieflimmer omtales som en global epidemi. Det er forventet at så mange som én av tre europeere kan få denne hjerterytmeforstyrrelsen i løpet av livet.

I tillegg til at mange menneskers liv påvirkes, er det også utfordrende for helsevesenet. En aldrende befolkning øker presset ytterligere.

…atrieflimmer har ikke hatt den samme nedgangen i befolkningen som hjerteinfarkt og slag, og årsaken er usikker

Selv om det finnes mye kunnskap om denne sykdommen, er det også mye man ikke forstår.

Folkehelseinstituttet rapporterer at atrieflimmer ikke har hatt den samme nedgangen i befolkningen som hjerteinfarkt og slag, og årsaken er usikker. Det er viktig å forstå mer for å kunne bremse utviklingen. 

Overvekt, søvnforstyrrelser og psykososiale belastninger som stress og psykiske plager er derfor områder som kan utforskes mer. 

LES OGSÅ – FHI: Nedgang i antall hjerteinfarkt og hjerneslag hos både menn og kvinner

Hva sier forskning om søvn og atrieflimmer?  

Enkelte søvnforstyrrelser som insomni er forbundet med større risiko for å utvikle atrieflimmer. Det samme gjelder søvnapné (pustestopp), som er en kjent sårbarhetsfaktor. 

Søvnmønster og søvnlengde kan også ha betydning. 

… rundt 7 til 8 timer sammenhengende søvn per natt hos voksne, er forbundet med lavere risiko for atrieflimmer

Studier har vist at det kan være større risiko for å utvikle atrieflimmer hvis man over tid får for lite eller utilstrekkelig søvn, har hyppige oppvåkninger, får for lite REM-søvn eller sover for mye.

Sunne søvnmønster, det vil si rundt 7 til 8 timer sammenhengende søvn per natt hos voksne, er forbundet med lavere risiko for atrieflimmer og kan potensielt ha en beskyttende rolle.

For lite søvn er ofte definert som mindre enn 6 timer per natt, men definisjonene i forskning varierer. Noen studier viser at å sove over 9 timer per natt kan være knyttet til økt risiko.

Men resultatene mellom studiene varierer noe. Det trengs derfor flere studier som ser på søvn og atrieflimmer, spesielt i den europeiske befolkningen.

Ulike resultater på tvers av flere studier gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Det er nemlig mange faktorer som spiller inn når man forsker på noe.

I forskning er det viktig å utelukke de risikofaktorer som påvirker både søvn og atrieflimmer når man leter etter sammenheng. I tillegg er det viktig at flere studier finner de samme resultatene, og at forskerne bruker de samme metodene for å komme frem til resultatet. 

Derfor venter man gjerne på flere befolkningsstudier for å være mer på den sikre siden. 

Det pågår for tiden en studie ved Universitetet i Tromsø som ser på om søvnproblematikk, overvekt og negative hendelser i barndommen og voksenlivet kan øke risikoen for atrieflimmer. Der ser forskere også på om disse faktorene påvirker menn og kvinner på forskjellige måter.

Hva er nok søvn?

Kronisk søvnmangel kan gå utover både helsa og daglig fungering.

Hva som er tilstrekkelig søvn for hver enkelt kan variere og den beste indikasjonen på at du sover nok er at du føler deg utvilt og opplagt på dagtid. Barn og ungdom trenger naturligvis mer søvn enn voksne, og søvnbehov kan variere gjennom ulike faser i livet.

Artikkelen er oppdatert 3. mai 2026.

LES OGSÅ – Atrieflimmer – En global epidemi som rammer hard. Kan det forebygges?

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Dmitry Ganin/Unsplash

Kategorier:Forskning, Medisin, Nyheter

Stikkord:Atrieflimmer, Hjerte- og karsykdom, Hjerterytmeforstyrrelse, Insomni, Søvn, Søvnapné, Søvnmønster, Søvnproblemer, Søvnvarighet