Hva skjer i kroppen når et traume ikke slipper taket? Svaret kan utfordre hvordan vi forstår alvorlige traumelidelser.

Hvordan forstås alvorlige psykiske traumer?

Selve ordet «traume» stammer fra det greske ordet for «sår» eller «skade». Vi forstår som regel traumer som noe som skjer med oss «psykisk» i forbindelse med livsfarlige eller veldig skremmende situasjoner eller opplevelser.

En traumatisk respons kan føre til akutt eller kronisk psykisk eller fysisk svekkelse,  gi dårligere livskvalitet, økt risiko for utvikling av sykdom og forkortet levetid. 

Posttraumatisk stress syndrom (PTSD) og kompleks posttraumatisk stress syndrom (cPTSD) er tilstander forbundet med kronisk traumatisk respons. I diagnosemanualen ICD-11 kategoriseres PTSD og CPTSD som traume- og stressrelaterte psykiske lidelser. I forskningslitteratur omtales PTSD gjerne som en angstlidelse.

Hva går vi glipp av?

Barndomstraumer, eller negative barndomsopplevelser omtales i forskningslitteratur  som «adverse childhood experiences» (ACEs). ACEs øker risikoen for senere utvikling av kronisk traumatisk respons, og kan forstyrre kroppens utvikling.

Selv om dagens definisjoner medgir at alvorlige og kroniske psykologisk traumer kan gi fysisk svekkelse og økt risiko for sykdom, anerkjennes de først og fremst som psykisk lidelse og ikke som en systemisk eller somatisk tilstand.

Og overnevnte reiser et viktig spørsmål: Hva går vi glipp av?

LES OGSÅ – Tilknytning og avvisning: Kjærlighet endrer hjernen hele livet

Traumer kan overbelaste kroppens systemer

De fleste vil oppleve alvorlige påkjenninger i løpet av livet. For mange går det over. Kroppen finner tilbake balansen.

Men når det vonde nekter å gi slipp, kan det føre til en langvarig stressrespons, slik man ser ved PTSD. Kroppen fortsetter å reagere selv når faren for lengst er over. 

Mange vet ikke at traumer setter i gang en kaskade av biologiske og fysiologiske prosesser i kroppen, hvor både nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet er involvert.

Når kroppen er i beredskap over lang tid, blir det en byrde for hele systemet. I forskning omtales dette som økt allostatisk belastning. Denne overbelastningen kan forstyrre kroppens balanse (homeostase) – noe som over tid kan gi sykdom.

Forskere diskuterer derfor om alvorlige traumatiske tilstander bør ses som fysisk sykdom. Og stadig mer forskning peker i samme retning: Traumer påvirker ikke bare tanker, følelser og atferd. Det påvirker hele kroppen. 

LES OGSÅ – Tilpasningsforstyrrelse – når livshendelser blir for vanskelige

Traumer kan øke risikoen for sykdomsutvikling

Det er i dag godt dokumentert at PTSD kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. Studier har også vist økt forekomst av autoimmune sykdommer, deriblant revmatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom og multippel sklerose. 

Funksjonelle somatiske lidelser som fibromyalgi og kronisk smerte forekommer nesten tre ganger så hyppig hos dem med PTSD.

En stor prospektiv kohortstudie fant at kvinner utsatt for barndomstraumer (ACEs) hadde økt risiko for å utvikle endometriose – med et tydelig dose-respons-forhold. 

Til og med skjelettet kan påvirkes hos personer med PTSD, ifølge en dansk studie – noe som kan øke risikoen for benbrudd. Det er også rapportert om økt forekomst av inflammatoriske tilstander, diabetes 2 og andre metabolske forstyrrelser hos denne gruppen.

Dette er for å nevne noe.

Traumer kan endre hjernen

Traumer kan endre hjernen hos enkelte. Det kan i sin tur påvirke hvordan man husker, lærer, tenker og oppfører seg.

Litt forenklet kan man si at fryktsentret i hjernen, amygdala, kan dominere mer hos de med PTSD, hvor hippocampus, som er viktig for hukommelse og læring, blir «overkjørt» av fryktsenteret. 

Det sier seg selv at strukturelle endringer som involverer hjernen har betydning for hvordan man takler hverdagens utfordringer – langt utover det viljen kan styre

Traumer kan også påvirke en del av hjernen som kalles prefrontal korteks (PFC). Denne delen av hjernen behandler det som kalles eksekutive funksjoner eller høyere funksjoner: Problemløsning, planlegging, regulering av følelser, å kunne tilpasse seg situasjoner og ta avgjørelser – alle avgjørende for evnen til å navigere i en sosial verden.

Forskning viser at volumet i både hippocampus og prefrontal korteks kan minke hos de med alvorlige traumer.

Strukturelle endringene i hjernen kan skje både over tid eller ganske raskt i etterkant av traumer. Litteratur peker også på at slike pre-eksisterende endringer kan bidra til økt risiko for utvikling av PTSD etter traumer. 

Det sier seg selv at strukturelle endringer som involverer hjernen har betydning for hvordan man takler hverdagens utfordringer – langt utover det viljen kan styre.

Et kunstig skille mellom psyke og soma

Hvis vi omtaler noe som også er høyst kroppslig, som noe «psykisk», hva skjer da med de som rammes? Kan det det føre til opplevelse av utilstrekkelighet, til mer selvbebreidelse og skam? Kan det bidra til mindre helhetlig behandling og forebygging?

Siden den franske filosofen og matematikeren Descartes etablerte skillet mellom kropp og sjel, har denne inndelingen tradisjonelt bidratt til å prege medisinens forståelse av mennesket – men et skarp skille mellom psyke og soma. 

Med andre ord henger ikke bare kropp og psyke sammen – de er det samme

McFarlane skriver i artikkelen Post-traumatic stress disorder is a systemic illness, not a mental disorder: is Cartesian dualism dead? fra 2017, at en solid og stadig voksende evidens utfordrer premisset om PTSD som psykisk sykdom. Han peker på at denne traumelidelsen bør rekonseptualiseres til en systemisk sykdom. Han mener det er behov for å utvikle behandling som adresserer den patofysiologiske dysreguleringen som er forbundet med PTSD.

Lege og professor Anna Kirkengen har i over 50 år forsket på sammenhengen mellom vanskelige livserfaringer og hvordan det påvirker helsen vår. Hun har blant annet skrevet boken Hvordan krenkede barn blir syke voksne, og ble nylig utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden av H.M. Kongen. Hun peker på at mennesker hele tiden er sine kroppslige erfaring samlet sett. Med andre ord henger ikke bare kropp og psyke sammen – de er det samme.

– Psykiske traumer finnes på en måte ikke, fordi de skjer jo også med oss som kroppslige vesener, uttalte hun nylig i ett intervju på NRKs podkast Drivkraft. 

Videre påpeker Kirkengen i intervjuet at det er på tide å komme bort fra den flere hundre år gamle inndelingen som skiller kroppen fra «det psykiske». Hun sier at det aldri har vært delt fra naturens side. Oppdelingen var et resultat av naturvitenskapens behov for å studere menneskekroppen. Hun mener at denne kunstige inndelingen har stengt for forståelsen av hvordan livet påvirker oss, og hvordan det erfarte kommer til utrykk gjennom helseproblemer.

Det er fortsatt forskjell på hvordan psykiske og fysiske sykdommer behandles. Og dette skille er ikke bare teoretisk. Det har betydning for organisering, og hvordan pasienter møtes i helsevesenet. 

Det kan også påvirke hvordan et menneske ser på seg selv, sin lidelse og hvordan det kroppslige erfares og håndteres. Dette har konsekvenser for prognosen. 

Når alvorlige stresslidelser bevitnes som psykisk lidelse kan det føre til ufullstendige løsninger. Kroppslige symptomer kan få mindre oppmerksomhet og mindre oppfølging. Selvfordømmelse og skam kan forsinke bedring eller forverre svekkelse. 

På tide å tenke nytt om alvorlige traumelidelser?

Alvorlige og langvarige traumereaksjoner påvirker hele kroppen. Hvordan traumer forstås, påvirker hvordan vi forholder oss til det.

Traumenes overbelastning på kroppen trenger ikke ende i sykdom. I mange tilfeller kan det reduseres eller reverseres. Det samme gjelder flere andre tilstander vi allerede regner som kroppslige sykdommer, der både biologi, miljø og atferd spiller en rolle. 

Derfor er det grunn til å spørre: Hvorfor gjelder ikke det samme for alvorlige traumelidelser?

LES OGSÅ – Posttraumatisk stresslidelse, PTSD – Symptomer, årsaker og diagnosekriterier

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Kategorier:Artikler, Medisin, Nyheter

Stikkord:ACEs, Allostatisk belastning, Autoimmune sykdommer, Benbrudd, CPTSD, Debatt, Hjerte- og karsykdom, Nevrovitenskap, Posttraumatisk stresslidelse, Smerter, Stress, Stressmedisin, Sykdom, Traume