Sjelden har verden hatt bedre forutsetninger for god helse. Men bak fasaden av imponerende fremskritt skjuler det seg også en paradoksal sannhet om den globale folkehelsen.

Ti år med fremgang møter nye kriser

WHOs ferske rapport, World Health Statistics 2026, tegner et todelt bilde av global helse det siste tiåret. 

På den ene siden ser man fremgang hvor millioner av mennesker drar nytte av bedre forebygging, behandling og tilgang til viktige helsetjenester. 

På den andre siden slår rapporten fast at fremgangen er sårbar og ujevnt fordelt globalt. Verden preges av økende sosiale forskjeller, og er ikke i nærheten av å nå et eneste av de helserelaterte bærekraftmålene innen 2030. I tillegg er helsesystemene under økt press på grunn av krig, konflikt, finansieringskutt, klimaendringer og sykdomsbyrde. 

Bedre tilgang til helsetjenester, trygt drikkevann og nedgang i HIV-infeksjoner

Tilgangen til helsetjenester økte globalt mellom 2015 og 2024. I løpet av denne perioden fikk 961 millioner mennesker tilgang til trygt drikkevann, 1,2 milliarder fikk tilgang til sanitæranlegg, 1,6 milliarder til grunnleggende hygiene og 1,4 milliarder fikk tilgang til rene matlagingsløsninger.

Det meldes om en global reduksjon av nye HIV-infeksjoner på 40 prosent siden 2010, hvor den afrikanske regionen har hatt den største nedgangen. Sørøst-Asia er på vei til å nå en milepæl for malariareduksjon innen 2025. 

Når mennesker drives på flukt fra flom og tørke, er de samtidig på flukt fra muligheten til god helse

Det er også en nedgang i tuberkulosetilfeller, og behovet for behandling av enkelte tropesykdommer er redusert med 36 prosent.

Men nedgangen er for langsom, og den er ujevnt fordelt mellom de ulike regionene i verden, ifølge WHO. 

Covid-19 tok langt flere liv enn tidligere antatt

Covid-19 har bidratt til en betydelig overdødelighet på verdensbasis. Koronapandemien avdekket grunnleggende svakheter i helsesystemer over hele kloden. Nå viser nye estimater at konsekvensene var langt mer omfattende enn de offisielle dødstallene har gitt inntrykk av.

Mellom 2020 og 2023 er pandemien knyttet til anslagsvis 22,1 millioner overdødsfall på verdensbasis. Overdødsfall er et mål som fanger opp både direkte covid-19-dødsfall og indirekte effekter, som utsatt kreftbehandling, overbelastede sykehus og svekket tilgang til andre helsetjenester. 

Dette tallet er mer enn tre ganger høyere enn det offisielt rapporterte antallet i samme periode. Forskjellen gjenspeiler dels underrapportering i land med begrenset testkapasitet, og dels de brede ringvirkningene pandemien hadde på folkehelsen utover selve virussykdommen.

Konsekvensene for levealderen er dramatiske. Mer enn ti års fremgang i forventet levealder ble reversert på kort tid. Og selv om situasjonen nå har bedret seg siden pandemiens mest intense fase, er det stor forskjell på hvordan de ulike regionene i verden har klart å hente seg inn igjen etter pandemien.

Funnene understreker behovet for mer robuste helsesystemer – særlig i land og regioner som var mest sårbare da krisen kom. 

Ikke-smittsomme sykdommer, mental helse og vold mot kvinner er et utbredt globalt folkehelseproblem

Ikke-smittsomme sykdommer er ansvarlige for syv av ti dødsfall globalt. Hjerte- og karsykdommer er fortsatt ledende dødsårsak og omtales som en av de største folkehelseproblemene, også i høyinntektsland. Forekomsten av overvekt og fedme øker, også hos barn. WHO rapporterer at andelen overvektige under fem år nå er på 5,5 prosent, med en stigende trend. 

Siden 2015 har tempoet for å redde liv fra ikke-smittsomme sykdommer som  kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer stagnert. Nye tall fra WHO viser at verden ligger langt bak egne mål. Millioner dør fortsatt alt for unge av sykdommer som i betydningsfull grad kan forebygges. 

Én av åtte mennesker i verden lever med en psykisk lidelse, hvor angst- og depressive lidelser er de vanligste. Psykiske helseutfordringer rammer dermed i overkant av en milliard mennesker globalt. Selvmord er en av de ledende dødsårsakene blant unge mennesker. 

Anemi rammer 30,7 prosent av kvinner i reproduktiv alder, uten bedring det siste tiåret. Vold mot kvinner forblir utbredt, hvor partnervold rammer én av fire kvinner globalt. 

Meslinger er på vei opp og det er tilbakegang i global vaksinasjonsdekning 

Flere internasjonale aktører advarer om livstruende vaksinasjonsgap, med økende risiko for utbrudd av vaksineforebyggende sykdommer. Tilbakegang i global vaksinasjonsdekning tilskrives både konflikter, svake systemer og vaksineskepsis. 

Meslinger er et av verdens mest smittsomme virus, og har gjort en farlig comeback med anslagsvis 10,3 millioner tilfeller i 2023, ifølge en rapport fra det amerikanske smitteverninstituttet CDC fra 2024.  Dette er en økning på 20 prosent fra 2022, noe som sannsynligvis gjenspeiler en nedgang i rutinemessig vaksinasjon etter Covid-19-pandemien.

Sosial urettferdighet dreper i stor skala

WHO melder at barnevaksinasjonsdekningen fortsatt ligger under ønskede mål etter pandemien og at den globale vaksinasjonsdekningen har stagnert eller hatt tilbakegang. Selv om 131 land har opprettholdt minst 90 prosent av dekningen for den første dosen av DTP-vaksinen (difteri, stivkrampe og kikhoste) siden 2019, har bare 17 land med lavere grunnleggende dekning blitt bedre. Vaksinedekningen har blitt dårligere i 47 land, inkludert flere øvre middel- og høyinntektsland. Dette er land som tidligere har opprettholdt robuste vaksinasjonsprogrammer. 

WHO beskriver at infeksjoner som meningitt og gulfeber også er på vei opp igjen – spesielt i Afrika, noe som reverserer år med fremgang. Forekomsten av malaria har økt med 8,5 prosent siden 2015, og beveger seg dermed i også motsatt retning av bærekraftmålene for global helse. Dette kan synes å stå i kontrast til Sørøst-Asia sin malariamilepæl, men både regional fremgang og global økning kan eksistere på samme tid – på grunn av regionale forskjeller. 

LES OGSÅ – Folkehelserapporten: Betydelig variasjon i livskvalitet i befolkningen i Norge

Antibiotikaresistens er en økende global trussel 

Antibiotika resistens, altså mikroorganismers evne til å motstå behandlinger som før var effektive, har blitt en økende helsetrussel i verden. 

I 2021 døde anslagsvis 4,7 millioner mennesker av bakterielle infeksjoner der antibiotikaresistens var tilstede. Av disse kan 1,14 millioner dødsfall direkte tilskrives selve resistensen – det vil si at disse pasientene trolig ville ha overlevd dersom bakterien hadde vært følsom for antibiotikabehandling.

Ifølge en stor internasjonal studie publisert i Lancet kan antibiotikaresistens ta anslagsvis 39 millioner liv innen 2050 uten ytterligere politiske tiltak. Det tilsvarer tre dødsfall hvert eneste minutt.

Klima, ekstremvær, miljø, konflikter og mennesker på flukt

WHO omtaler klimaendringer som en av de største truslene mot folkehelsen i dette århundret. Årlig er i gjennomsnitt rundt 20 millioner mennesker drevet på flukt av flom, storm og tørke innenfor egne landegrenser. 

– Klimakrisen er en helsekrise, uttalte generaldirektøren i WHO Tedros i 2024. 

Klimaendringer og fordrivelse henger stadig tettere sammen. Ekstremvær forverrer fattigdom, svekker livsgrunnlag og skaper grobunn for nye konflikter – og ny flukt.

Når mennesker drives på flukt fra flom og tørke, er de samtidig på flukt fra muligheten til god helse.

Ved utgangen av 2024 var det nesten 123 millioner mennesker over hele verden på flukt. Det er en økning på 7 millioner sammenlignet med året før. 

I land med høyest forventet levealder lever folk i gjennomsnitt 33 år lengre sammenlignet med de som bor i land med  lavest forventet levealder

I Europa alene var nesten 19,5 millioner mennesker på flukt ved utgangen av 2023 på grunn av konflikter, forfølgelse og humanitære kriser. Dette er det høyeste tallet på flere tiår, og er i stor grad drevet av krigen i Ukraina.

Men det er ikke bare konflikt og klima som tar liv. Miljøet vi lever i hver dag påvirker også helsen.

Luftforurensing er å anse som en trussel mot global helse. I 2021 alene bidro luftforurensing til anslagsvis 6,6 millioner dødsfall. 

Utilstrekkelig tilgang til rent vann, sanitære og hygieniske forhold bidro til 1,4 millioner dødsfall i 2019. 

Fordrivelse, krig, ekstrem vold og klimaendringer er sentrale drivere for lidelser som depresjon, angst, stress og traumer. WHO, UNICEF og andre organisasjoner har flagget økende psykiske helseproblemer hos unge, med melding om stigende selvmordsrater i minst 11 land. I tillegg rapporteres det om fenomener som klimaangst og miljørelatert sorg. 

Sosiale ulikheter må utjevnes for å redusere globale helseutfordringer

Dataene peker i en klar retning. De forteller en historie om både fremgang og vedvarende sosial ulikhet, der mange mennesker – spesielt kvinner, barn og de med dårlige levekår fortsatt nektes de grunnleggende betingelsene for et sunt liv.

Sosial ulikhet betyr at det er forskjell mellom grupper som både er urettferdig og unngåelig. WHO fastslår at sosial ulikhet i stor grad bestemmes av samfunnsmessige forhold.  

WHO rapporterer at det er viktig å ta grep for å utjevne sosiale ulikheter på tvers av landegrenser for å bedre den globale folkehelsen.

Sosial urettferdighet dreper i stor skala, skriver  WHO i en rapport om sosiale forhold som skaper ulikhet i helse. I land med høyest forventet levealder lever folk i gjennomsnitt 33 år lengre sammenlignet med de som bor i land med  lavest forventet levealder.

Tilgang til utdanning, sysselsetting, helsetjenester, vann, sanitæranlegg, energi, bolig og transport har bidratt sterkt til forbedringer i folkehelse globalt. Men denne fremgangen har stoppet opp på grunn av en rekke forutsigbare globale kriser som finanskriser, klimakrise og kriser drevet av konflikt og pandemier. WHO peker på at dette er forhold som i stor grad kan forebygges. 

LES OGSÅ – Atrieflimmer – En global epidemi som rammer hard. Kan det forebygges?

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Canva/Helsetidsskriftet

Kategorier:Folkehelse, Nyheter

Stikkord:Antibiotikaresistens, COVID-19, Ekstremvær, Flukt, Fordrivelse, Global helse, HIV-infeksjon, Humanitære kriser, Ikke-smittsomme sykdommer, Klimaendringer, Klimakrise, Konflikt, Krig, Meslinger, Psykisk helse, Samfunn, Sosial ulikhet, Sykdom, Traume, Vaksinasjon, Vold