Det er godt kjent at søvn påvirker helsen. Forskning undersøker nå hvordan søvnmønster kan påvirke risikoen for atrieflimmer.

Usikkerhet om atrieflimmer

Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse og rammer spesielt eldre. Det kan føre til hjerneslag, hjertesvikt, dårligere livskvalitet og tapte leveår.

Atrieflimmer omtales som en global epidemi. Mange mennesker påvirkes og det er utfordrende for helsevesenet. En aldrende befolkning øker presset ytterligere.

Godt kjente risikofaktorer for atrieflimmer er blant annet høyt blodtrykk, overvekt,  diabetes og annen hjertesykdom.

…atrieflimmer har ikke hatt den samme nedgangen i befolkningen som hjerteinfarkt, og årsaken er usikker

Selv om det finnes mye kunnskap om denne sykdommen, er det også mye man ikke forstår.

Folkehelseinstituttet rapporterer at atrieflimmer ikke har hatt den samme nedgangen i befolkningen som hjerteinfarkt, og årsaken er usikker. Det er viktig å forstå mer for å kunne bremse utviklingen. 

Overvekt, søvnforstyrrelser og psykososiale belastninger som stress og psykiske lidelser er derfor områder som bør utforskes mer. 

LES OGSÅ – FHI: Nedgang i antall hjerteinfarkt og hjerneslag hos både menn og kvinner

Kan måten vi sover på øke risikoen for atrieflimmer? 

Det korte svaret er at det trolig gjør det. 

Enkelte søvnforstyrrelser som søvnløshet, eller insomni som det også kalles, er forbundet med større risiko for å utvikle atrieflimmer. Det samme gjelder søvnapné, som er en kjent sårbarhetsfaktor. 

Søvnmønster og søvnlengde viser seg også å ha betydning. 

Studier har vist at det kan være større risiko for å utvikle atrieflimmer hvis man over tid sover mindre enn normalt. For lite søvn er ofte definert som mindre enn 6 timer i per natt, men definisjonene i forskning varierer. 

Tilstrekkelig søvn anbefales derfor som tiltak for å forebygge – ikke bare atrieflimmer og andre hjertesykdommer – men sykdom generelt. 

Noen studier viser at å sove over 9 timer per natt kan være knyttet til økt risiko. Men bevisgrunnlaget er foreløpig for tynt, og resultatene spriker for mye. 

Ulike resultater på tvers av flere studier trenger ikke alltid bety at en slik risiko ikke eksisterer. Først og fremst trengs det flere studier. Det er mange faktorer som spiller inn når man forsker på noe.

Blant annet er det viktig å utelukke andre risikofaktorer som påvirker både søvn og atrieflimmer når man leter etter sammenheng. Det er også viktig at flere studier finner de samme resultatene, og at forskerne bruker de samme metodene for å komme frem til resultatet. 

Derfor venter man gjerne på flere befolkningsstudier for å være mer på den sikre siden. 

Det pågår for tiden en studie om søvn og atrieflimmer ved Universitetet i Tromsø. Der ser forskere i tillegg på om for lite eller for mye søvn påvirker menn og kvinner på forskjellige måter.

LES OGSÅ – Atrieflimmer – En global epidemi som rammer hard. Kan det forebygges?

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Foto: Dmitry Ganin/Unsplash

Kategorier:Forskning, Medisin, Nyheter

Stikkord:Atrieflimmer, Hjerte- og karsykdom, Hjerterytmeforstyrrelse, Insomni, Søvn, Søvnapné, Søvnmønster, Søvnproblemer, Søvnvarighet