Barn ned i tiårsalderen rekrutteres til nettverk preget av grov vold, overgrep og organisert kriminalitet via apper de fleste foreldre kjenner igjen: Snapchat, TikTok og Roblox. Helsedirektoratet publiserte i mai en faglig oversikt som burde nådd ut til langt flere. Her finner du noen av hovedpunktene.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Kripos, NKVTS og medietilsynet publisert en omfattende faglig oversikt over skadelige nettmiljøer for barn og unge. Oversikten er i hovedsak skrevet for helsepersonell, men inneholder også informasjon som er viktig at foreldre kjenner til.
Den faglige oversikten som ble publisert i mai 2026, beskriver hvordan barn ned i 10-12 års alderen rekrutteres til nettmiljøer preget av grov vold, seksuell utnyttelse og organisert kriminalitet.
Rekruttering og overgrep skjer på vanlige sosiale plattformer
Barn og unge kommer i kontakt med overgripere og skadelige nettmiljøer via sosiale plattformer som Snapchat, TikTok, Fortnite, Roblox og Discord ifølge helsedirektoratet.
Når tilliten er etablert flyttes gjerne dialogen over på nettverk som Whatsapp, Telegram og Signal – plattformer hvor politiet har større vanskelighet med å følge med.
Gradvis presses barna til å produsere og dele stadig mer alvorlig innhold. Mer ekstreme handlinger gir høyere status.
Det er tre typer nettmiljøer som særlig kan ramme barn og unge:
- Voldelige nettsamfunn
- Rekruttering til kriminelle nettverk
- Seksuell utnyttelse og overgrep via internett
Voldelige og kriminelle nettsamfunn som «764» og «No Lives Matter».
De mest kjente nettverkene er «764» og «No Lives Matter».
Innholdet som formidles omfatter grafiske og detaljerte voldsskildringer – omtalt som «gore». Dette kan omhandle dyremishandling, skadeverk, seksuelle overgrep, selvskading, selvmord og drap.
Nettverkene er kjent for å utøve sterk sosial kontroll gjennom manipulering, press, trusler og utpressing
Nettverkene bruker ofte blod som virkemiddel for å påføre sjokk- og fryktfølelse. Barn kan bli presset til å selv produsere innhold av seksuell eller skadelig karakter – og dele slikt innhold med andre, eller bli presset til å se på.
Nettverkene er kjent for å utøve sterk sosial kontroll gjennom manipulering, press, trusler og utpressing. Som oftest er det ungdommer og unge voksne som står for rekrutteringen, skriver helsedirektoratet.
Aktørene samler gjerne inn personlig informasjon om barnet, som senere brukes som pressmiddel eller manipulasjon.
Noen barn er ekstra utsatte for rekruttering til voldelige og kriminelle nettverk
Unge gutter fra 12-års alderen er overrepresentert blant dem som rekrutteres til kriminelle nettverk. Det kan også være økt risiko hos barn som tidligere har vært eksponert for kriminell aktivitet, vold eller andre former for normbrytende atferd.
Andre risikofaktorer som nevnes i fagoversikten er manglende stabilitet i barnas liv, belastende nærmiljø, økende skolefravær og lav deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter.
Helsedirektoratet ber om at man er oppmerksom på endringer i barnets atferd:
- Hemmelighold i forhold til nettbruk
- Endring i mobil- og nettbruk, f.eks. hvis barnet er pålogget i skoletiden eller sent på kvelden
- Endring i sosial omgangskrets
- Kommer med nye klær, mobiltelefoner, har plutselig mer penger, uvanlig pengebruk o.l.
- Endring i holdning, interesser og språkbruk
- Følelsesmessige endringer
Seksuell utnyttelse og overgrep utøves også av eldre ungdommer og jevnaldrende – ikke bare voksne
Man bør være oppmerksom på at nettbaserte overgrep og seksuell utnyttelse ikke bare utøves av voksne personer.
Helsedirektoratet skriver at nettbaserte overgrep og seksuell utnyttelse av barn oppstår når voksne, eldre ungdommer eller jevnaldrende tar kontakt med barn gjennom sosiale medier, spillplattformer eller andre digitale kanaler, med seksuelle hensikter.
… barn helt ned i 10-års alderen har blitt presset til å selge egenprodusert seksualisert innhold på nett
Kontakten kan starte med «grooming», som betyr at overgriper skaper et tillitsforhold til barnet eller ungdommen i starten gjennom oppmerksomhet, omsorg, gaver eller andre former for bekreftelse. Relasjonen kan preges av avhengighet og hemmelighold.
Overgriperen oppgir typisk falsk identitet, manipulerer på tvers av plattformer og kan i noen tilfeller utgi seg for å være et barn for å komme i kontakt. Det samles det inn sensitiv informasjon om barnet som senere brukes som pressmiddel til å sende nakenbilder eller videoer, som deretter brukes til videre pressmiddel.
LES OGSÅ – Posttraumatisk stresslidelse, PTSD – Symptomer, årsaker og diagnosekriterier
Jenter, gutter – og barn helt ned i 10 års alderen
Det oppfordres til ekstra oppmerksomhet hvis barn er i en sårbar livssituasjon og/eller har lite voksenstøtte. Det samme gjelder barn med ulike kognitive utfordringer. Samtidig må vi være årvåkne for alle barn.
Gutter i ungdomsalderen er også ekstra utsatt
Mye tid på internett kan senke terskelen for hva et barn deler om seg selv digitalt. Helsedirektoratet beskriver at barn helt ned i 10-års alderen har blitt presset til å selge egenprodusert seksualisert innhold på nett. Men spesielt gjelder det jenter fra 13 til 16 år. Deling av bilder og videoer skjer ofte på Snapchat, hvor ungdommen mottar betaling via Vipps.
Gutter i ungdomsalderen er også ekstra utsatt. Overgriper kan ha falsk profil og utgir seg ofte for å være en jevnaldrende jente. De er særlig utsatt for det som kalles «sextortion», hvor de lures til å sende seksualiserte bilder av seg selv, som deretter brukes til utpressing.
Helsedirektoratet advarer om at mange barn og unge som har delt bilder og videoer av seg selv i en presset situasjon ofte strever med skam- og skyldfølelser i ettertid.
Endringer som kan bety at barnet har vært utsatt for seksuell utnyttelse på nett:
- Endringer i humør og atferd, f.eks. stress knyttet til mobilen, samt uro, tristhet og søvnvansker og lignende.
- Sosial tilbaketrekking og endret skolefungering
- Kroppslige endringer og symptomer som magesmerter, kvalme og hodepine
- Økende hemmelighold rundt nettbruk
- Seksualiserende språk eller adferd som ikke passer med alderen
Hva kan foreldre gjøre?
Helsedirektoratet har laget en sjekkliste som er rettet mot foreldre. Som følger er en oppsummering av de viktigste punktene:
Følg aldersgrensene. Barn er lettere å påvirke enn voksne og har lite erfaring med å vurdere innhold og konsekvenser. Aldersgrenser for sosiale medier og spill er ikke vilkårlige.
Bruk foreldrekontroll både på enhet og i apper. Det finnes muligheter for å begrense chat-tilgang, overvåke hvilke apper som brukes mest, og legge inn tidsbegrensninger.
Snakk med barnet om nettvett. Lær viktigheten av å unngå å dele personlig informasjon med andre på internett som navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer, skole og idrettslag. Fortell at det er greit å si nei, avslutte ubehagelig eller masete kontakt og avslå ubehagelige forespørsler. Barnet bør være klar over at folk kan ha falske profiler.
Snakk om overgangen fra åpen til privat chat. Aktører med uærlige hensikter tar gjerne kontakt i åpne rom, før de prøver å flytte barnet over til en privat kryptert app. Barn bør forstå hva det betyr når noen vil at de skal fortsette samtalen på Whatsapp, Signal eller Telegram.
Møt barnet uten straff og skyld. Dette er kanskje det viktigste punktet. Hvis et barn har delt noe det angrer på, eller opplevd noe det skammer seg over, kan frykt for konsekvenser gjøre at barnet ikke forteller. Veilederen er tydelig: Ansvaret ligger alltid hos den som manipulerer, presser eller misbruker – aldri hos barnet.
Utforsk barnas interesse utenfor den digitale arenaen. Se om det er mulig for barna å finne interesser i nærmiljøet, for å begrense det digitale livet.
Kontakt politiet ved mistanke om straffbare forhold. Det gjelder utpressing, trusler, deling av overgrepsmateriale og oppfordringer til selvskading. Tips kan også sendes via politiet.no.
Helsedirektoratet oppfordrer foreldre til å vise interesse for barnas digitale liv – på samme måte som de gjør for skole, venner og fritidsaktiviteter. Samtalene kan dreie seg om hvilke spill, plattformer og sosiale medier barna bruker. Barna må føle at det er trygt å komme til foreldrene hvis de har opplevd noe på nettet som føles ubehagelig.
I tillegg oppfordres det til å være oppmerksom på endringer i barnas atferd, og møte opp på en undersøkende og nysgjerrig måte. Er det endringer i barnas språkbruk? Har barnet endret interesser – er det av uvanlig eller voldelig karakter? Det er viktig å tilpasse spørsmålene til barnets alder og utvikling.
Les hele veilederen på helsedirektoratet.no, hvor det finnes mange ressurser som ikke er nevnt i denne artikkelen – Risikofylte og skadelige nettmiljøer for barn og unge
LES OGSÅ – Folkehelserapporten: Betydelig variasjon i livskvalitet i befolkningen i Norge
LES OGSÅ – Burde alvorlige traumer anerkjennes som systemisk sykdom?
Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.
Illustrasjonsfoto: Glenn Carstens-Peters
Kategorier:Artikler, Folkehelse, Nyheter
Helsetidsskriftet 
Legg igjen en kommentar