Mange vil oppleve langvarige muskel- og skjelettsmerter i løpet av livet, hvor smerte og søvnløshet ofte henger tett sammen. Nå viser en ny studie at hormonet melatonin kanskje kan bidra til å dempe smerte.

Smerter i muskel- og skjelettsystemet og søvnplager er enormt utbredt

Smerter påvirker søvn, og søvn påvirker smerter. Smerter kan aktivere stressresponsen i kroppen, noe som gjør det vanskeligere å sovne og holde seg i søvn. Omvendt, kan søvnforstyrrelse forsterke smertens alvorlighetsgrad og smertefølsomhet, ved å øke stoffer som fremmer betennelse og forstyrrer smertehemmende mekanismer i kroppen. Dette kan bli en vond sirkel for mange. 

Langvarig bruk av tradisjonelle smertestillende medikamenter kan gi uønskede bivirkninger. Smertestillende som opioider gir dessuten risiko for avhengighet, og har samtidig begrenset effekt på muskel- og skjelettplager. Nesten halvparten av pasientene som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir langvarige brukere. Flere får dessuten høyere doser enn anbefalt.

Langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet antas å ramme opp til 47 prosent av verdensbefolkningen. I Norge antar man at så mange som 1 av 4 til enhver tid har langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet, og er en viktig årsak til dårlig helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uførhet. Søvnvansker er også veldig utbredt, hvor det antas at omlag 1 av 3 har ukentlige plager.

Det er derfor verdifullt at forskere nå undersøker om tryggere alternativ som melatonin kan bidra både til å redusere smerter og søvnvansker.

LES OGSÅ – Burde alvorlige traumer anerkjennes som systemisk sykdom?

Melatonin er trygt, billig – og kanskje smertestillende

Det naturlige hormonet melatonin selges i dag som et reseptfritt kosttilskudd, og brukes allerede til å hjelpe folk med å sovne raskere. 

En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PAIN 30.juni 2026 har gjennomgått 23 studier som vurderer om melatonin kan hjelpe mot smerter. Studien er ledet av forsker Kangchao Wu ved University of Sydney.  

Studien fant at melatonin til en viss grad reduserte kronisk smerter og bedret søvnkvaliteten

Studien fokuserte på smerter fra muskel- og skjelettsystemet, og inkluderte deltagere som hadde: 

• Fibromyalgi
• Korsryggsmerter
• Nakkesmerter
• Thoraxsmerter (brystsmerter)
• Revmatoid artritt
• Artrose (slitasjegikt)
• Skuldersmerter
• Bekkensmerter
• Knesmerter
• Andre bløtvevsskader

I tillegg ble deltagere som hadde gjennomført kirurgi for muskel- og skjelettplager, som kne-, skulder-, hofteprotese, bruddskader og ryggkirurgi tatt med. 

Studien fant at melatonin til en viss grad reduserte kronisk smerter og bedret søvnkvaliteten. I gjennomsnitt ble smerten redusert med rundt ni poeng, på en skala fra 0 til 100, og i de mest solide studiene var reduksjonen nærmere ti poeng  – en effekt på linje med mye brukte smertestillende midler som NSAIDs. Forskerne beskriver dette som en beskjeden forbedring – altså ikke et kraftig smertestillende, men et mulig ekstra bidrag for noen.

Ved smerte etter kirurgi gav melatonin mer effekt enn placebo, men skilte seg ikke tydelig fra etablerte smertestillende medisiner.

Den smertelindrende effekten til melatonin skyldes trolig flere mekanismer i følge studien: 

Nervedemping: Påvirker opioid- og GABA-systemet , og aktiverer MT2-reseptorer («melatonin-reseptorer») i nervesystemet. Ved å påvirke disse systemene, kan melatonin dempe nerveaktiviteten, og dermed potensielt redusere allodyni – det vil si smerte utløst av stimuli som normalt ikke skal gjøre vondt.

Antioksidant og betennelsesdempende: Fanger opp frie radikaler, demper produksjonen av betennelsesfremmede stoffer som cytokiner og prostaglandiner. Disse egenskapene kan bidra til å redusere oksidativt stress og betennelsesprosesser som ofte ligger bak vedvarende smertetilstander.

Flere studier er nødvendig

Forskerne klarte ikke fastslå om melatonin virker bedre for enkelte typer smerte enn andre. 

Studieforfatter Wu understreker at smertelindringen de observerte kan sammenlignes med enkelte tradisjonelle behandlinger som NSAIDs, men at dette ikke betyr at melatonin bør erstatte dem – snarere kan det være et tryggere tillegg i en bredere smertebehandlingsplan. Wu understreker at bruk av melatonin i en slik plan bør gjøres i samråd med lege. 

Forskerne etterlyser større og mer solide studier for å fastslå riktig dosering og kartlegge sikkerhet ved langtidsbruk. Behandlingsvarigheten hos deltakerne i studien med smerter i muskel- og skjelettsystemet varierte fra fire uker til tre måneder, og lengre kurer bør skje under spesialistoppfølging.

Det er derfor behov for flere store, godt utførte randomiserte studier med standardisert dosering og lengre oppfølgingstid før man kan si mer sikkert noe om hvordan melatonin bør brukes i pasientbehandling.

LES OGSÅ – Mer livsglede og bedre helse med kunst og kreativitet

LES OGSÅ – Kan lite søvn øke risikoen for atrieflimmer?

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Illustrasjonsfoto: Pixabay.com/Canva

Kategorier:Forskning, Medisin, Nyheter

Stikkord:Allodyni, Artrose (slitasjegikt), Bekkensmerter, Betennelse, Fibromyalgi, Knesmerter, Korsryggsmerter, Kronisk smerte, Melatonin, Muskel- og skjelettlidelser, Nakkesmerter, Søvnproblemer, Skuldersmerter, Smerter